Annonse

Annonse

00:00 - 08. september 2017

Forestilte fellesskap

Kari Bremnes holder det enkelt i forsøket på å sette ord på det kompliserte.

Kom litt nærmere: Kari Bremnes vet at det er lettere å få lytterne til å komme nærmere når det ulmer enn når det flammer. Foto: Stian Andersen

Midt i Kari Bremnes’ nye plate, Det vi har, finner vi sangen «Det einaste vi ville». Vi kan høre den som en oppvekstskildring: Jeg-personen lengter bort, men tenker også med vemod på barndommens rike og alle tings endelighet. Kiosken og de lyse sommernettene blir markører av en svunnen tid og et annet sted. Når Bremnes synger med dempet stemme og dialekt-klangbunn, er det nok også nærliggende for noen å knytte sangen til en idé om en utvetydig og eksklusivt «nordnorsk» identitet.

Vi gjør imidlertid vel i å huske at Bremnes’ musikk alltid har hatt et intellektuelt og kosmopolitisk preg. Sangene hennes finner like gjerne sted i Berlin eller Montreal som i Oslo eller en variant av Svolvær, og hun går i dialog med forfattere: Inspirasjonen fra nobelprisvinneren Wislawa Szymborska i «Det kunne skjedd» på Det vi har minner om bruken av Tove Ditlevsens dikt på debutplaten Mitt ville hjerte (1987). Vi kan med andre ord like gjerne høre sangene på Det vi har som forsøk på å sette ord på allmenne erfaringer.

 

HER !

Annonse