Annonse

Annonse

00:00 - 11. august 2017

Skikkelig fett

Mills’ gamle majonesfabrikk på Grünerløkka er tegnet om fra innsiden og ut.

Det er med arkitektur som med mat: Man kan tillate seg noen ganske voldsomme ingredienser hvis de balanseres godt mot helheten i retten som serveres. Og akkurat som mange av Mills’ produkter trives med magrere komponenter, krever messing i taket og på veggene i møterommene kalorifattig tilbehør. Og sammen med et rått betongbygg og salte industrielle detaljer, smaker det overraskende godt. Foto: Ivan Brodey

Egentlig burde det ikke være noe som het «interiørarkitektur». Ikke fordi innsiden av hus er uviktige. Tvert imot: Interiørkonsept og møblering burde aldri tenkes uavhengig av bygningskonstruksjon og romforløp. Og grunnen til at interiørarkitektene har fått et ufortjent dårlig rykte i arkitektkretser, er først og fremst den rollen de ofte er tildelt. Nemlig et fagorgan som kommer inn i prosjektene på overtid, der muligheten til å gjøre en forskjell ligger i å trumfe gjennom masete fargekonsepter og velge de mest glorete standardmøbler fra en katalog med standardprodukter.

Det sier seg selv at dette er en håpløs modell å jobbe ut fra, men akkurat hvor latterlig begrensende arbeidsfordelingen er, ser man først i møte med et hus som er tegnet fra innsiden og ut, der interiør, romopplevelse, praktisk bruk og henvendelse mot verden utenfor er tenkt helt parallelt.

Og det er nettopp dette som er tilfelle med Agra Mills’ nye hovedkvarter i det tradisjonsrike majoneskvartalet i vestenden av Sofienbergparken på Grünerløkka. Der har Ellen Ledsten for egen maskin designet og prosjektert syv fulle etasjer med kontor og majoneslaboratorium, hvor alt fra kantineplassering og vindusflater til egenprodusert møblering er skreddersydd av arkitekten.

Lese mer?

UKEPASS
59,-
Inkluderer også tilgang til arkiv og eAvis.
ABONNEMENT
Fra 35,-
per uke
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning.
ARTIKKEL
20,-
Betal med Vipps/mCash/PayPal/Bitcoin.

Annonse