Annonse
00:00 - 01. september 2017

Opp i røyk

Popmusikkens store postmodernister gjør comeback med brodd. Hva nå?

Mørketiden er her: Isbil og spøkelsesmarsj var to av de mange ingrediensene i Liverpool: Welcome To The Dark Ages. Foto: Richard Martin-Roberts / Getty Images
Annonse

«Nummen», svarte en dresskledd Bill Drummond på det idrettslige spørsmålet fra en tydelig irritert programleder: «Hva følte du da du sto der og kastet pengene på bålet?» Sammen med KLF-makker Jimmy Cauty hadde Drummond, 23. august 1994, tatt avskjed med musikkindustrien ved å brenne én million pund på den skotske øya Jura. Nå formelig kokte tv-studioet og resten av Storbritannia i avsky. «Hadde vi blåst alt på svømmebasseng og Rolls Royce, hadde ingen reagert», kontret en standhaftig Drummond.

The Justified Ancients of Mu Mu, The JAMs, K2, The K Foundation, The Timelords, Discotec 2000, eller (i all enkelhet) KLF. Duoens mange aliaser ble i glansdagene (1987–92) synonyme med tankevekkende og latterfremkallende konseptkunst, i spenningen mellom (anti)kunsten, popmusikken og livet selv. Ladet med etiske og kritiske spørsmål, med fingre i været til det aller meste. Deres gigantomane, men fengende og oppfinnsomme lappetepper av stadionhouse regjerte hit-lister verden over, og titler som «What Time Is Love?«, «3 a.m. Eternal», «Last Train to Trancentral» og «Justified and Ancient» burde klinge velkjent for MTV-generasjonen. Ambientalbumet Chill Out er i dag regnet som en klassiker.

 

Vi kan ikke love ketsjup til alle,
men vi lover å servere deg viktige saker hver dag.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvererklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Kultur