Annonse

Annonse

00:00 - 01. september 2017

Hvem er kongen?

«Ragnarok» viser frem Richard Wagner som kapitalismekritiker.

Kald krig: Castorf plasserer historien om Ragarok i Berlin rett før murens fall. Scenografien på dreiescenen er delt langs den kalde krigens grenser. Foto: Enrico Nawrath / Bayreuther Festspiele

Richard Wagner var en ubemidlet utopist med store ambisjoner. Estetisk. Og politisk. Han skrev pamfletter som Kunst og revolusjon, der han kritiserte kunsten som vare. Og da han skapte sitt berømte festspillhus i Bayreuth i 1876, var det også for å etablere et demokratisk teater. Man kan se og høre godt fra alle plasser, ikke bare fra kongens.

Vet man at Wagner anså allkunstverket sitt som en politisk modell, skjønner man noe om de progressive implikasjonene dette lille grepet hadde i hans førdemokratiske tid. Sånn sett er det logisk at festspillsjefen Katharina Wagner, komponistens tippoldebarn, inviterer post-marxisten, Berlin-pønken og allkunstneren Frank Castorf til å regissere mammutverket Nibelungenringen, med første del, Rhingullet, i 2013 og siste del, Ragnarok, nå i 2017.

Men publikum i dag svarer ikke til den demokratiske urdrømmen. Fremføringene av Wagners hovedverk, som foregår hver sommer i festspillhuset og er dets eneste eksklusive oppgave, er blitt en møteplass for den kulturelle, politiske, ja, den økonomiske eliten. Det ble altså allikevel slik at «kongen» ser best. Når bare velstående kan betale billettene, hjelper det lite at det ikke er forskjell på de fine plassene.

Annonse