Annonse

Annonse

00:00 - 11. august 2017

Høyglanset barokk

Den som ser etter et alternativ til Hollywood, må lete i en annen galakse.

Agenter i tid og rom: De galaktiske offiserene Valerian og Laureline tar seg godt ut i de mest dramatiske situasjoner. Foto: United International Pictures

Alle som har sittet med Photoshop for første gang, vet at grenseløse muligheter ikke er det beste for oppfinnsomheten. Hadde den ikke vært en over­dose effekt-fetisjistisk kitsch, kunne Luc Bessons filmversjon av den folkekjære franske tegneserien Valérian et Laureline (Linda og Valentin på norsk) vært en forfriskende avvisning av science fiction-sjangerens oppskriftsmessige dystopier.

I filmens klart mest fengslende sekvens befinner vi oss på en virtuell markedsplass, der utsendingene Valerian (Dane DeHaan) og Laureline (Cara Delevingne) skal ha fatt i et sjeldent krypdyr som fungerer som en biologisk kopimaskin, med den nyttige evnen at den multipliserer alt man putter i den.

Den hektiske jakten foregår simultant i to parallelle dimensjoner: Den ene er bare synlig som ørken. Den andre er en labyrintisk og barokk verden befolket av hudfulle piratvesener, tilgjengelig gjennom augmented reality-briller og små mobile portaler som ligner ghettoblastere fra åttitallet. Perspektiver og synsvinkler sjongleres med hårfin balansering av geografisk logikk og materiell forvirring. Det er som en slags kokainavhengig slektning av Resnais’ I fjor i Marienbad, paradeeksempelet på filmmodernismens svimlende splittelse av virkeligheten i mentale bilder.

Annonse