Annonse

Annonse

00:00 - 21. juli 2017

Svenske stillstander

Ted Gärdestads udødelige sommerklassiker «Sol, vind och vatten» er noe vi alle behøver.

Ung og lovende: Ted Gärdestad var bare 17 år da han skrev «Sol, vind och vatten» i 1973.Foto: Per Kagrell / NTB Scanpix

Bilen farer gjennom de gule åkrene og det åpne landskapet. Åler seg bortover en trang kjerrevei og skiltjungelen som minner om lekande barn og jordgubbar, før den svenske skjærgården – i et nesten uendelig panorama og sollys – åpenbarer seg foran frontvinduet. Små, hvite seilbåter som lener seg mot vinden langt der ute på det glitrende havet. Golde svaberg så langt øyet rekker. Som på bestilling strømmer en velkjent sangstemme ut av radioen: «Sol, vind och vatten / Höga berg och djupa hav / Det, är mina drömmar vävda av». Den fineste av alle årstider er alltid litt finere i Sverige. Også musikalsk.

Uten å vite helt hvorfor, tenker jeg på Roy Anderssons film En kärlekshistoria (1970) når jeg hører Ted Gärdestad. Brunbrente ben som løper over grusen og inn i den varme natten til lyden av sultne gresshopper. Hjerter som svømmer over av varme følelser og lengten etter frihet. Raggete sveiser og trimmede mopeder. Våte slengbukser på kjellerstuegulv. Slade, Suzi Quatro og ABBA. Alltid ABBA.

 

HER !

Annonse