Annonse

Annonse

00:00 - 28. juli 2017

Skulpturenes nedsmeltning

Hvis vi slipper skulpturen løs, vil den finne nye former? I den tyske byen Münster utforskes spørsmålet – hvert tiende år.

Fontenen: Nicole Eisenmann gir oss også påminnelse om at det langt fra er ute med vår mest tradisjonsrike og populære form for offentlig skulptur – den gedigne fontenen. Rundt et firkantet basseng i en av Münsters parker står en skulpturgruppe med overdimensjonerte, trollaktige figurer. Foto: Henning Rogge

For ti år siden plantet den britiske kunstneren Jeremy Deller et duetre i en koloni­hage i Münster, og inngikk et samarbeid med femti ulike kolonihageforeninger. Anledningen var forrige utgave av Skulptur Projekte, verdens viktigste utstilling for kunst i offentlig rom. Kolonidyrkerne skulle føre dagbok og ta bilder av livet i hagene sine, en oppgave som har ført til flere hyllemeter ringpermer. De er tilgjengelige for publikum på årets utstilling, hvor man kan sitte i en kolonihytte eller på en benk i hagen utenfor, og bla i et rikholdig og ofte rørende personlig materiale.

Dellers hageprosjekt er unikt med sitt lange tidsperspektiv, men typisk for det uformelle, åpne og prosjekt­orienterte kunstsynet som gir Skulptur Projekte sitt slentrende preg. På årets utstilling er det få skulpturer i tradisjonell forstand, men desto flere installasjoner, gjerne med innslag av video og performance.

 

Annonse