Annonse

Annonse

00:00 - 28. juli 2017

Blomsterkraft

Denne maskinen går på blomsterkranser, kjærlighet, død og drama. Lana Del Rey er tilbake med lyst på livet.

Sin egen skapning: Lana Del Rey sluker og spytter ut populærkulturens stiligste øyeblikk med appetitten til en glupsk kvistkutter. Foto: Neil Krug / Interscope / Universal Music

Hun var jo nesten for god til å være sann, Lana Del Rey, da hun dukket opp på radaren med låtene «Video Games» og «Blue Jeans» i 2011.

Som en nedfrosset Hollywood-stjerne vekket til live av moderne teknologi, en porselensprinsesse holdt fanget i et tårn av mediemagnaten William Randolph Hearst et nifst sted i California eller en femme fatale i lang aftenskjole, klar til å ødelegge livet ditt i en art deco-bar i Miami. Et spill levende noir-drama eller kvintessensen av alle David Lynchs kvinnelige roller. Hun var i hvert fall en fiks ferdig artist med den berømte og utenomjordiske x-faktoren. Like deler David Bowie og Amy Winehouse. En strålende karakter i sitt selvskapte univers.

Samtidig var hun så absolutt av denne verden. En levende pinterest-tavle eller tumblr-blogg, som slukte og spyttet ut populærkulturens stiligste øyeblikk med appetitten til en glupsk kvistkutter. Et øyeblikkelig moteikon som fikk festivalsomrene til å eksplodere i blomsterkranser og store, mørke solbriller. Ungdommelig kjærlighet på to hjul i svingene bakpå dødens motorsykkel, myrdede presidenter, ultravold – saker som aldri går av moten – Lana viste internettungdommen vei. Det sto FARE og DRAMA skrevet med tykk sprittusj over hele hennes debutalbum, Born To Die fra 2012.

HER !

Annonse