Annonse
00:00 - 09. juni 2017

En trehodet Harry

Det er litt vanskelig å få tak på hva Sør-Trøndelag Teater vil med Steppeulven, det er som om form og innhold ikke møtes helt.

Eksistensielt: Skuespillerne er alle litt Harry Haller – einstøingen i Herman Hesse-romanen som forestillingen henter navn fra.Foto: Signe Fuglesteg Luksengard
Annonse

Hva er tema i Steppeulven, er det menneskets søken etter mening – som i mening i egen tilværelse eller i verden mer overordnet – eller er det ønsket om å bli fylt med mening, føle seg meningsfull og sett? Er det menneskets ensomhet som tematiseres, eller er det en ensomhet er spesifikk for vår samtid? Det er jammen ikke helt lett å bli klok på.

Forvillede neandertalere. Midt på scenegulvet på store scene på Black Box teater befinner det seg et kvadratisk inngjerdet område, som igjen består av fire kvadrat. Gjerdet ser ut til å være laget av ubehandlet furu, og er provisorisk satt opp. De tre utøverne på scenen er alle iført t-skjorter, samt bukser laget av kunstig pels (av typen teddybjørn) – og med sterkt sminkede øyebryn som henger sammen på midten.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse