Annonse
00:00 - 05. mai 2017

Undertrykkelsens arkitektur

Tv-adaptasjonen av Margaret Atwoods The Handmaid’s Tale er en studie i strukturell vold, utformet som et dystopisk drama.

Morstvang: Offred er en av et lite mindretall av kvinner som fortsatt kan bære frem barn, og dette gjør henne til en verdifull ressurs for regimet. Foto: Take Five / Hulu
Annonse

I en tid der vestlige demokratier møter nye kriser ved å reaktivere et patriarkalsk, etnosentrisk og religiøst muskelminne som lenge var antatt å være et tilbakelagt stadium, blir gamle dystopier som nye. Dette gjelder ikke minst Margaret Atwoods roman The Handmaid’s Tale, som ble utgitt under Ronald Reagans presidentperiode i 1985, og som nå er aktuell i en ny ti episoder lang tv-adaptasjon fra den amerikanske strømmetjenesten Hulu.

Handlingen utspiller seg i det som tidligere var Amerikas forente stater, og som i dette fremtidsscenariet er Republikken Gilead, et teokratisk diktatur som har vokst frem etter et statskupp fra ytterste kristenkonservative høyre.

Elisabeth Moss spiller hovedrollen som Offred, en kvinne som er blitt revet bort fra familien og tvunget inn i slaveri for den politiske lederen Fred Waterford (Joseph Fiennes) og hans kone Serena Joy (Yvonne Strahovski). Offred – «of Fred» – tilhører et lite mindretall av kvinner som fortsatt kan bære frem barn, og dette gjør henne til en verdifull ressurs for et regime som har som mål å kontrollere samtlige aspekter av samfunnslivet. Og slik ofte er tilfelle i patriarkalsk-fascistiske samfunn, innebærer dette å frata kvinner alle rettigheter, inkludert kontrollen over egen kropp.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse