00:00 - 28. april 2017

Voksensmerter

Ti år senere og indierocken har plutselig blitt voksen.

Brutal skjønnhet: Leslie Feist har en regissørs øye for lavmælt drama. Foto: Universal Music

I et lite øyeblikk der, men bare i et lite øyeblikk, var det som om reklamefilm skulle bli indie-artistens redningsplanke i en stormfull platebransje. Kreative hoder med firkantede briller og skjegg (såkalte hipstere) støvsugde Myspaces skyggefulle hjørner på jakt etter autentisk reklamefilmmusikk for autentiske folk med oppstartsbedrifter.

Titusenvis av fargede baller ble sluppet nedover San Franciscos bratte bakker, i regi av Sony, til tonene av svenske José Gonzalez. Apples Ipod Nano var produktet som koblet seg på Leslie Feists strømførende talent og kulhet og, i en avtale uten tapere, førte til det virkelig store gjennombruddet for den kanadiske indie-folk-artisten.

Dette er bare en parentes i dag (hvem har vel en Ipod til låns?), men den overmåte populariteten til albumet The Reminder (2007) gjorde Feist til en artist det ble knyttet store forventninger til. Albumets nærmest magiske popsensibilitet (det inneholdt seks soleklare singler) og hennes artistiske karisma fikk både jenter og gutter til å rødme innvendig.

Annonse