Annonse
00:00 - 07. april 2017

Svart-hvitt-tenkning

Get Out er så nærme noen har kommet å skape en svart Psycho.

Treffer en nerve: Get Out er blitt noe av et samtaleemne i USA. Filmen harselerer med hvites tilsynelatende velmenende, men uvilkårlig nedlatende og mistenkeliggjørende møter med svarte. Foto: Justin Lubin / Universal Pictures
Annonse

Etter å ha stukket avgårde med 40 000 stjålne dollar og sovnet i bilen langs landeveien, vekkes Janet Leighs rollefigur i Psycho av en politibetjent som banker bestemt på ruten.

Hun våkner brått, skvetter ved synet av mannen utenfor. «Har jeg brutt noen lover», spør hun nervøst. «Nei, men er noe galt?», svarer politimannen. «Oppfører jeg meg som om noe er galt?», stotrer damen bak rattet. «For å være ærlig: Ja.»

Alfred Hitchcock drar scenen ut. Delvis spiller han på vår gryende sympati for Leighs situasjon. Hun har latt seg friste til å stjele et stort pengebeløp, og nå håper vi at hun skal klare å slippe unna med det. Men i bunn for scenens svimlende intensitet er også vår dype frykt for autoriteter generelt og politiet spesielt. Vår redsel for å bli avslørt, gjennomskuet og satt fast er personifisert i den høyreiste politimannen. Hitchcock lar ham se rett i kamera når han henvender seg til Leigh. Det er som om han ser tvers gjennom oss. Vår skjebne er i hans hender.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse