Annonse
00:00 - 28. april 2017

«Skam får det til å virke veldig enkelt»

Vinner av Fritt Ords honnørpris Morad Jarodi kritiserer fremstillingen av muslimsk ungdomsliv i tv-serien Skam.

Sanas sesong. I de tre første episodene av Skam har Sana lansert seg selv som sjef for en russebuss, fortalt moren om gutten hun er forelsket i og prøvd å sjonglere bønnetider og egne verdier med vennegjengens. – Grunnen til at jeg skrev statusen på Facebook, er fordi jeg fortsatt tror Skam ønsker å reflektere virkeligheten, sier Morad Jarodi, som vil ha debatt.
Annonse

Dette er saken

  • I april begynte fjerde og siste sesong av NRKs dramaserie Skam.
  • Hovedpersonen er muslimske Sana. Morad Jarodi har kritisert Skam for gjengivelsen av muslimsk ungdomsliv.
  • I 2015 fikk Jarodi Fritt Ords honnørpris fordi han var med å arrangere «Fredens ring», der unge muslimer tok initiativ til en menneskelig ring rundt synagogen i Oslo for å ta avstand fra jødehat.
  • Jarodi har også vært med i en portrettserie i Aftenposten om norsk identitet.

NRKs serie Skam har denne sesongen en muslimsk hovedperson, Sana. Hvorfor følte du et behov for å dele tankene dine om Skam på Facebook?

– Jeg har sett veldig mange debattere Skam, uten at jeg har vært engasjert i det. Så kom et tema som jeg engasjerer meg litt i, og det er hvordan islam fremstilles i offentligheten. Da tenkte jeg at jeg kan følge med på Skam, jeg også. Jeg har ikke sett noen av de tidligere episodene, så jeg begynte å se første episode i den nye sesongen. Der var det mange interessante ting jeg kunne kjenne meg igjen i, både fra ungdomstiden min og nå – jeg er 26 år – men så er det også noen ting som virker urealistiske, som jeg har funnet ut at veldig mange gir uttrykk for, men ikke offentlig.

Hva da?

– Regissøren prøver å gi Sana for mange ulike roller. Hun skal både være en praktiserende muslim, eller konservativ på en 2017-måte, samtidig som hun er en naturlig del av en jentegjeng som kanskje har litt andre verdier enn henne. Dette problematiseres til en viss grad, men det blir for enkelt hvordan hun løser de forskjellige problemstillingene. Det er ikke slik at etter en samtale, så blir man ferdig med en konflikt. I virkeligheten er det mye vanskeligere å leve ut identiteter, der man tar vare på sin kultur, samtidig som du er en del av den norske kulturen.

Hvordan er det i virkeligheten, opplever du?

– Det er et vanskelig spørsmål. Hvordan skal jeg svare på det? I virkeligheten er det større skiller mellom karakteren Sana og de andre jentene.

Hvilke?

– Drikkekulturen er en ting. Selv om Sana ikke drikker, og alt det andre som følger med, på fest, er det litt motstridende med det levesettet hun har valgt. Men Skam får det til å virke veldig enkelt. Det som i virkeligheten er ganske store skiller, greier de å smelte sammen i serien.

Det er meget lite sannsynlig at hun ville blitt sjef for en russebuss.

Samtidig forsøker de å skildre Sanas utenforskap i disse situasjonene?

– For å være med i det miljøet, må hun ta del i veldig mye. Det er meget lite sannsynlig at hun ville blitt sjef for en russebuss. Men jeg skjønner hvorfor Skam gjør det. Fordi de prøver å gjøre det naturlig å være annerledes, samtidig som man like naturlig gjør det alle andre gjør.

Hvordan ville du opplevd festene?

– Jeg prøver å unngå det. Men samtidig ser jeg meg selv som et fullverdig medlem av det norske samfunnet.

Kan ikke Sana være en foregangsfigur som viser at man kan gjøre ting på hennes måte?

– For noen kan det kanskje være slik, men den store majoriteten av de som er veldig lik Sana, tror jeg ikke vil følge i sporene hennes.

Ved de tidligere sesongene har mange uttalt «hvor mye de kjenner seg igjen». Er det mange du kjenner som har reagert på at de ikke kjenner seg igjen i siste Skam-sesong?

– Muslimer er ikke en homogen gruppe, så man reagerer ulikt. Når det gjelder rollen Sana spiller, så har de blandede følelser.

Hva lykkes serien med, når det kommer til Sana?

– De lykkes med å vise et nytt perspektiv i islam- og muslimdebatten. Hvis man tenker på dem muslimene ser i offentligheten nå, så er det «de skamløse jentene», det er Abid Raja, det er Amal Aden, og alle har til felles at de kritiserer sine egne. Og alle blir fremstilt som at de har lyktes. Er det dette vi vil vise muslimsk minoritetsungdom, at for å lykkes må du angripe dine egne? Er det slike forbilder vi i Norge skal gi unge? Med Skam gir NRK et nytt perspektiv, ved at du kan være deg selv og samtidig være del av samfunnet – uten å være helt skamløs. Dette kan man også se hos Karpe Diem. De sparker oppover, de kritiserer Anders Anundsen og utfordringer de ser i samfunnet for minoriteter, og de er rebelske. Likevel når de toppen ved å være seg selv og gi noe samfunnet vil ha. Jeg mener at karakteren Sana har litt av det samme som Karpe Diem. De er skamløse på sin måte. De bryr seg ikke om hva andre mener, samtidig er de blitt del av det norske storsamfunnet.

Det finnes forskning om når muslimer kommer til orde i pressen, der de enten havner i kategorier hvor de må forsvare praksiser majoriteten kritiserer, eller ender opp med å argumentere «sekulært» når de først får spalteplass. Hva med alle i midten?

– Det er akkurat dette. I mange av disse situasjonene eller spørsmålene så vil du blidgjøre den ene siden og gjøre den andre irritert – du må velge en side. Men det er da Karpe Diem får det til. De låser seg ikke inn i en bås, der de må velge side, men kommer med et tredje alternativ. Der du kan gjøre det du vil, få suksess, og bli best i det du gjør.

Ville Skam vært mer interessant hvis Sana ikke valgte å bli med på alt?

– Det ville i hvert fall blitt mer realistisk – eventuelt at hun ikke var så religiøs. Da ville det kanskje vært litt mer representativt for ungdommen. Men jeg vil ikke kritisere Skam for det. Akkurat en slik karakter, ung muslimsk kvinne, er blitt fremstilt på en veldig ­annerledes måte i offentligheten tidligere: at hun er svak, blir utsatt for sosial kontroll – at alt er negativt. Skam har snudd det og gjort det mer positivt.

Er det viktig at unge norske muslimer kjenner seg igjen i serien?

– De har greid å drepe noen fordommer, gjøre det lettere for mange ungdommer å leve sine liv. Men så gir Skam også en forventning om at selv om du går med hijab og er praktiserende muslim, så er det forventet av deg å gå på fest, slik Sana gjør. Det kan gjøre det vanskeligere for muslimsk ungdom i det virkelige liv. Da vil man føle sosialt press.

Er det egentlig mulig å lage én eneste rollefigur som skal representere unge muslimer på en «virkelig» måte?

– Hehe. Nei, det sier seg selv at det blir vanskelig. Hvis jeg skal dra en ­parallell, så blir det den siste striden i Islamsk Råd Norge, der Mehtab Afsar er i en veldig vanskelig situasjon. Han skal uttale seg på vegne av veldig mange muslimer. Da må du uttale deg litt vagt. Da blir det lett å kritisere deg for at du ikke tar stilling til ting, selv om du kanskje gjør det. Det er litt samme situasjon med Sana. At Skam vil representere henne på en måte som alle kan kjenne seg igjen i. Både konservative og liberale og skamløse – de har puttet alt i en. Da sier det seg selv at det gjør situasjonen vanskelig. Men jeg synes faktisk at de har gjort en ganske bra jobb med det. Men jeg vil ikke gi for mye støtte heller.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.