00:00 - 10. mars 2017

Virtuelt? Virkelig?

Det skal mer til enn svermerier for å si noe nytt om det virtuelle – uansett hva man legger i begrepet.

Skimrende kritikk: Ane Graffs smykkeaktige installasjon What Oscillates er laget av materialer som kan brukes som ingredienser i en mobiltelefon. Foto: Øystein Thorvaldsen / Henie Onstad Kunstsenter

En utstilling som lokker med «det virtuelle» og «ny teknologi», må sies å legge listen høyt, i en verden hvor det digitale og virtuelle neppe lenger fremstår som særlig eksotisk. Menneskelivet er fortsatt ganske likt, selv om digital teknologi i dag benyttes av alle generasjoner.

Hva er så det virtuelle, slik det benyttes i tittelen på Henie Onstad Kunstsenters utstilling Myths of the Marble – samtidskunsten og det virtuelle? Handler det om noe grunnleggende nytt, eller har vi bare fått et nytt begrep for å bruke forestillingsevne og innlevelse, slik gode historiefortellere alltid har gjort?

Vanligvis brukes jo det virtuelle om noe kunstig som ligner på virkeligheten – som i datasimulert Virtual Reality (VR). Slikt er det overraskende lite av her, trolig fordi kuratorenes definisjon av «det virtuelle» er ekstremt vid. Nøyaktig hvor vid, er ikke så lett for et norsk publikum å finne ut, siden katalogen med teoretiske essays ikke kommer ut før utstillingen har reist videre til Philadelphia.

Annonse