00:00 - 31. mars 2017

Tiden i tråden

– Kunstens viktigste oppgave er å fortelle om drømmer, sier vevkunstneren Tove Pedersen. Møt henne i samtale med Lotte Konow Lund.

Farger, tid og tråd: En billedvev tar gjerne halvannet år å lage for Tove Pedersen. I hennes atelier finner man tepper rullet sammen til pølser og pakket inn i leopardmønstret stoff, selvlysende perler og flere plastutgaver av Mikke og Minni på veggen.

Tove Pedersens mål er enkelt og krevende: Hun vil lage billedtepper som alle kan forstå, med politisk innhold og politisk effekt. Billedveven Søndag ettermiddag vises på Norske tekstilkunstneres 40-års jubileumsutstilling Ode til en vaskeklut, hymne til en tiger, som åpner denne helgen på Kunstnerforbundet i Oslo.

Tove Pedersen – kjent som Tuppen blant kunstnerkolleger – holder til på høyden over Tøyen i Oslo, der man en gang vurderte å bygge det kongelige slott. I stedet ble det en trafostasjon i 1915. Om man myser og legger til godviljen, kan man få den til å ligne på et gammelt slott. For å komme meg inn til atelieret går jeg langs mastodonten av et bygg, til jeg kommer til en ganske liten, brun dør. Deretter bærer det opp stentrapper som gir gjenlyd. Helt til topps, opp under det irrgrønne kobbertaket.

Inngangspartiet til Pedersens atelier er fylt med store ruller som er pakket inn i hovedsakelig leopardmønstret stoff. Kasser med garn i forskjellige farger er stablet oppå hverandre. Om man skrur på lysbryteren, blir rommet fylt med blacklight, og flere av kassene og objektene som er stablet i rommet, begynner å lyse. En stor billedvev fyller atelieret på tvers, bak den skimter jeg en vegg som er dekket av bøker. På langveggen henger to store, malte bilder, eller det man innen vev kaller «kartonger», et utgangspunkt for billedvev: ett av Mikke Mus i tredvetallsstil og ett av noe jeg etter hvert får vite er et koptisk portrett.

Annonse