00:00 - 24. mars 2017

Pølsemaker, pølsemaker

Vil du egentlig vite hva som foregår på popfabrikken etter stengetid?

«Dåsepop uden brus» var Ekstra Bladets sviende omtale av teenage-til-tusen-fenomenet Marcus & Martinus‘ konsert i København forrige lørdag. «Dåsepop» som i boksmusikk – samlebåndspop av den generiske sorten.

«Og hvad er det så, der gør M&M til noget helt særligt? Det skal man vist have bøjle på tænderne og en hel del sodavand i blodet for at kunne svare på,» fortsatte anmelderen. Jeg kan tenke meg at det finnes en del produsenter, managere og plateselskapfolk i Skandinavia som spør seg det samme akkurat nå. For hva er egentlig hemmeligheten bak suksessen til de to godingene fra Trofors? Neppe reggis og Solo?

Kokebøker. Det kjedelige svaret, som alltid oppgis, er: hardt arbeid. Dette var også credoet da verdens mest suksessfulle popprodusent, Max Martin, feiret den gjeve Polar Music Prize ved å gi et sjeldent intervju til den svenske rosaavisen Dagens industri. Få mennesker har tilbragt mer tid foran to høyttalere og et midi-keyboard enn Martin Sandberg, men det finnes opplagt andre ingredienser i hans velstappede lydpølser. Mannen bak Britney Spears’ «… Baby One More Time» og Taylor Swifts «Shake It Off» forklarer pedagogisk om hvordan han nærmest religiøst låner fra kokeboken til Prince. Om gjenkjennelse, repetisjoner og gjenbruk. Umiddelbarhet og tydelighet. Dramaturgi. Balanse. Om vokalistens rolle og rytme i møte med instrumenter og arrangementer. Han har dessuten en barnebok om The Beatles liggende i studio for unge, uvitende ­artister på besøk. Det hele virker jo hur lätt som helst!

Oppskriften på en pop-hit finner du i dag på wikipedia, i en av flere hundre bøker som er skrevet om faget, eller gjennom langstrakte avisartikler. Pophistorien er gjennomanalysert og kalkulert ned til innerste ion. Harmonier, rytmer og lyder. Unge tekstforfattere burde merke seg 1) Tap, 2) Begjær, og 3) Håp/ambisjon som de mest suksessrike poptemaene i årene 1960 til 2009. Merkelig nok har våre venner, datamaskinene, ennå ikke klart å toppe listene på egen hånd. Selv ikke med absolutt alle ingrediensene putrende rundt i harddisken.

Pophistorien er gjennomanalysert og kalkulert ned til innerste ion.

Emo-tid. Og kanskje er det, slik man gjerne oppdager under klassetur til Gilde, best å ikke vite? Under overskriften «Know How the Pop Music Sausage Gets Made? Keep It to Yourself», kvitterte meningsdannende Pitchfork på Max Martin-intervjuet. At den økende nysgjerrigheten rundt popformelen og presset for å lage hits er selve antitesen til hvordan de fleste av oss opplever popmusikken: sømløs og magisk.

«It’s still a mystery» runder Pink Floyd-bassist Roger Waters av den britiske dokumentarserien Soundbreaking: Stories From the Cutting Edge of Recorded Music (vist på NRK). Syv timer med snakkende hoder, som alle belyser de ulike sidene ved musikken vi daglig skviser ut av høyttalere og hodetelefoner. Gudegitte talenter som bryter gjennom alle mellomenneskelige barrierer med sine innerste følelser – uansett format, tekniske duppeditter eller sauseoppskrifter. Populærmusikken som formidler av følelser, uansett hvor corny og platte.

For som Max Martin sier: «En bra poplåt ska kännas när man hör den». La oss håpe han mener i hjertet.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 20 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse