Annonse
00:00 - 10. mars 2017

Mer av det gode

Krokofant fortsetter der de slapp: I ekstatiske høyder og meterdype grøfter.

Krokofant – bestående av gitarist Tom Hasslan, saksofonist Jørgen Mathisen og trommis Axel Skalstad. Foto: Manfred Koppensteiner
Annonse

Jeg var spent da jeg i 2015 satt meg ned for lytte til oppfølgeren til Krokofants debutalbum. Trioen – bestående av gitarist Tom Hasslan, saksofonist Jørgen Mathisen og trommis Axel Skalstad – hadde brast sin vei inn i bevisstheten min et år tidligere med sin glødende første utgivelse og konsert på Victoria Nasjonal jazzscene i Oslo samme år. Ville de klare å holde samme intensitet? Noen ganger er det jo slik at mer er spennende, helt til du har fått det.

På den tiden var Krokofant et helt ferskt innslag i plateselskapet Rune Grammofons tunge bastion av musikk i krysningsfeltet mellom hardrock, jazz og metal. De beviste raskt at de var der for en grunn. Og for andreplata var det ingen grunn til bekymring, skulle det vise seg. Låta «C.O.T.A» var som en lastebil stappfull av eksplosiver kjørende nedover en svingete vei i 230 km i timen – helt til alt kræsjer ned i en meterdyp grøft, men drar seg videre gjennom en tung masse av intense riff.

Jeg vet ikke hva slags temperament gutta bak Krokofant har, sånn personlig, etter bilder å dømme ser de ut som en gjeng ålreite folk. Musikken derimot har en pur energi og et fandenivoldsk trøkk uten like.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse