Annonse

Annonse

00:00 - 17. mars 2017

Loven vest for Jan Mayen

Vestisen er Norges ville vesten. Den spektakulært vakre, men langt fra uproblematiske dokumentaren Ishavsblod argumenterer tidvis overbevisende for å beholde det slik.

I det store hvite: Selfangst er en slagmark, ifølge kapteinen på skuta Havsel. Foto: Trude Berge Ottersen

Selfangst, ja. Det var lenge siden sist! Hvordan skulle vi bedømme det, igjen? Som byboere med lav toleranse for snø tilgriset av blod? Som dyrevernere med innsikt i selungers følelsesliv, tolket gjennom deres uttrykksfulle øyne? Eller som kontrær journalist med vektige argumenter for at tidligere selfangstinspektør Odd F. Lindberg var en av de grundigst mobbete og overkjørte varslerne i norsk historie?

Nei, det var nok heller motsatt. Vær stolt av det norske, Kvikk Lunsj, selfangst og brunost, som vår kulturminister ville sagt. Vi er jo hardføre kystfolk, må vite. Vi vet at kjøttmat nødvendigvis må slaktes, at Lindberg var en bløt og løgnaktig sviker, og at ekte nordmenn aldri ville finne på å pine dyr bare for moro skyld.

Norsk selfangst har de siste 50 årene gått fra å være en naturgitt og sentral del av norsk kystøkonomi, til å bli en politisk pikant, men likefullt perifer næring i kontinuerlig stagnasjon, opprettholdt av ønsket om arktisk nærvær og et distriktspolitisk press for å beholde arbeidsplasser i kystkommuner.

HER !

Annonse

Mer fra Kultur