00:00 - 03. mars 2017

Johanne Nordby Wernø på kunstmesse

Kunstmessene er en jaktmark for mindre følsomme sjeler, skriver Johanne Nordby Wernø.

Vårslipp: Fra 28. februar til 6. mars er det kunstuke i New York. Her fra vernissage på Spring Break Art Fair siste dag i februar. 2017 Foto: Sean Zanni / Patrick McMullan / Getty Images

Jeg morer meg over myten om at det bestandig er utenriksstasjonens kulturattaché som er spion for fremmede makter: selv har jeg fullt opp med å løpe den norske samtidskunstens ærend i mitt sådanne vikariat. Denne uken er intet unntak, da flere norske gallerier er i New York for å delta på den store kunstmesseuken.

Etter de lukkede bransjedagene – da du kan avlese akkurat hvor viktig du er blitt siden sist ut fra hvor tidlig på dagen inngangskortet ditt gir deg adgang – er det de meniges tur, der de løser billett til over ti ulike messer i industrielle haller i Tribeca eller på pirene langs Hudson-elva. Armory Show oppgir at de alene trekker over 65 000 besøkende.

De store messene, hvorav det på verdensbasis fortsatt er Art Basel og Frieze som teller som de tyngste, er avgjørende som både møteplass, utstillingsarena og salgskanal. Tradisjonelt må galleriene delta om de vil bli regnet med. Mens mange kunstnere og kuratorer bedyrer at de helst unngår hele sirkuset, er messene en jaktmark for mindre følsomme sjeler som tåler, kanskje til og med liker, å tråle galleribåsene og messe­kafeene på søk etter nye kontakter og sladder.

Annonse