«Finnes det noe som ikke er improvisasjon?» spør jazzpianisten Vijay Iyer i et essay, og åpner for en åpenbar, men ofte oversett faktor: Impro er ikke bare uforståelig og innadvendt antimusikk, men kan også bygge på vakre melodier og medrivende spill. To av vinterens norske plater bidrar til å åpne improbegrepet på denne måten.
Jazzhistorisk minatyr. Paal Nilssen-Loves frijazz-storband Large Unit teller elleve medlemmer og holder en høy turné- og utgivelsestakt, med en firedobbel lp i 2015 og en dobbel-cd i 2016. Nå gir de ut samleplate, med fire utgitte og to nye spor. Spørsmålet er hvordan et tilsynelatende såpass lite samleplatevennlig band fungerer på slike premisser.