00:00 - 24. februar 2017

Tom for omsorg

I Arild Andresens sparsomt fortalte melodrama Hjertestart er velstandsforskjellene like dramatiske som de emosjonelle avstandene.

Farskap: Oljeingeniøren Kjell (Kristoffer Joner) sliter med forholdet til adoptivsønnen i filmen Hjertestart. Foto: Norsk Filmdistribusjon / Motlys

Tidlig på morgenen ringer det fra boreplattformen. De trenger øyeblikkelig hjelp av Kjell (Kristoffer Joner). Oljeingeniøren spretter opp av sengen, river sønnen Daniel (Kristoffer Bech) brutalt ut av leken seksåringen er inni i, og avleverer poden hos farmor og farfar. Vel på plass i Nordsjøen er Kjell et sted der han bokstavelig talt vet hvilke knapper han skal trykke på. Noen kjappe justeringer, og påfølgende karslige skulderklapp fra kolleger – så kan boringen gjenopptas, akkurat i tide til helikopterskyssen tilbake til Stavanger. «Når går neste flight?», spør han piloten, som om helikopteret var en nattbuss og han akkurat hadde tatt første slurk av en duggfrisk halvliter. Han skuer utover horisonten og ser kveldens siste flyvning forsvinne i det fjerne. Endelig litt egentid foran tven på kahytten.

De fleste småbarnsforeldre har kjent på gleden over å ha fri fra avkommet, enten det er overdrevent langvarige dovisitter, overtid på jobben, eller flittige besøk til bensinstasjonen for å vaske bilen. Men det blir tidlig klart at trangen er mer patologisk for enkemannen Kjell. «Det var ekstra spesielt og tett mellom Daniel og Camilla», forklarer han til terapeutene han går til etter konas nylige og plutselige død. «Jeg var jo mye offshore. Det jeg og Daniel hadde til felles var Camilla». Så glipper det ut av ham om adoptivsønnen fra Columbia: «Han er jo ikke min egen sønn». De ser på ham med hevete øyebryn, mens han fortsetter. «Finnes det kanskje et bedre sted for ham?»

Annonse