00:00 - 03. februar 2017

Med kvinnelist og lempe

Kvinner har hovedrollene i Certain Women. Men ikke alltid i livene de lever.

Virkelig mennesker: Michelle Williams er en ærgjerrig familiemor med den utakknemlige jobben å være husholdningens viktigste inntekt og primus motor. Foto: Christopher Blauvelt

Finnes det en amerikansk filmskaper like feiret og respektert, som aldri har fått sine filmer vist på norske kinoer? Kelly Reichardts posisjon i amerikansk film kan sammenlignes med Paul Thomas Anderson (The Master) eller Todd Haynes (Carol). Men selv blant over gjennomsnittlig filminteresserte i Norge, har langt de fleste aldri sett en Reichardt-film. Mange har ikke en gang hørt om henne.

Dessverre vil heller ikke hennes nyeste film Certain Women endre stort på dette, hensatt som den er til en håndfull visninger på Cinemateket i Oslo i februar. En av fjorårets aller beste filmer hadde fortjent et langt større ­kinopublikum.

Trolig har ikke Reichardts kjønn hjulpet henne stort på veien til bred anerkjennelse. Den viktigste kimen til manglende folkelige appell, ligger imidlertid i hennes valg av fortellerteknikk. Jeg kunnet skrevet «kompromissløse» – filmskaperens estetiske disposisjoner har i hvert fall gjort henne uønsket i Hollywood – men en slik betegnelse er mer misvisende enn dekkende. Det er ingenting uforsonlig ved Reichardts måte å lage film på. I stedet prøver hennes konsentrerte og tålmodige blikk å gi oss utførlig tilgang til noe mer, noe virkelig, detaljer vi ellers sjelden ser, fornemmelser og erkjennelser vi vanskelig får fra mer konvensjonell film.

Annonse