Annonse
00:00 - 17. februar 2017

Film som foreviger

De harde dokumentarene imponerer mest på årets filmfestival i Berlin. Men Luca Guadagninos nyanserike adaptasjon av romanen Call Me By Your Name er en særlig myk og saftig aprikos av en film.

Kjærlighetssyk: Timothée Chalamet spiller tenåringssønnen i Luca Guadagninos filmatisering av Andre Acimans roman Call Me By Your Name. Foto: Sony Pictures Classics
Annonse

Det er ikke åpenbart om Politics, Instruction Manual er en oppløftende eller en nedslående filmopplevelse. Men for oss med en voyeuristisk sult etter innsyn i den politiske pølsefabrikken, er Fernando Leon de Aranoas dokumentar uansett en fengslende forestilling.

Den etablerte spanske regissøren (Mondays in the Sun, A Perfect Day) fikk ubegrenset tilgang til Pablo Iglesias og resten av ledelsen til Podemos: Fra det aller første landsmøtet i 2014 til parlamentsvalget et drøyt år senere, der de ble Spanias tredje største parti. Delvis er det historien om den populistiske vekkelsen som hjemsøkte Europa og USA femten år ut i dette årtusenet. Men det er kanskje først og fremst en kollisjon i sakte film mellom idealisme og pragmatisme, mellom alternativ altruisme og kyniske ambisjoner.

Her får vi orkesterplass til en engere universitetselites gryende og falmende håp om en ny politisk virkelighet. Samt et frustrerende og edrueliggjørende møte med folket, etablissementet og et medielandskap som vanskelig kan formidle akademisk funderte, politiske visjoner. Iglesias og hans unge, usedvanlig kjapptenkte sekundant Inigo Errejon, er forfriskende ærlige om sine kamelsvelgende strategier, ikke minst i forsøket på å nå frem til den store velgermassen utenfor byene. Det gjelder å vinne.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse