Annonse
00:00 - 20. januar 2017

Diffus fremtidsvisjon

Robotopprøret på Torshovteatret bærer mer preg av teaterlek enn science fiction.

Flat parodi: Den ironiske distansen gjør at R.U.R. fremstår mest som en harselas med sci-fi som sjanger. Fra venstre: Janne Heltberg, Liv Bernhoft Osa, Sigurd Myhre, Herman Bernhoft og Håkon Ramstad. Foto: Øyvind Eide.
Annonse

Et sentralt element i mye sci-fi er kunstig intelligens, gjerne i form av roboter med et mer eller mindre menneskelignende ytre – som i filmene AI (Spielberg, 2001) og Ex Machina (Garland, 2015). Så også med Karel Čapeks skuespill R.U.R. fra 1920, selve opphavet til ordet «robot», hvor robotene er ment å sette menneskene fri. Harry Domins, direktør ved robotfabrikken, har følgende visjon:

For tusener av år siden hadde de beste tenkerne slaver som betalte med liv og hat for å opprettholde tenkerens primærbehov. I dag har vi muligheten til å la roboter ta slavens plass. (…) Mennesket skal bare gjøre det det elsker. Mennesket kommer bare til å leve for å vokse sammen i sitt indre, tre ut av kroppsarbeidets smålighet og inn i tankeverdens storhet.

 

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse