00:00 - 23. desember 2016

Narr meg til å le

Min pappa Toni Erdmann er vidunderlig lattervekkende, og samtidig umulig å ikke ta alvorlig.

Indiskré satiriker: Figuren Toni Erdmann er et forsøk på å anskueliggjøre de mest selvmotsigende og groteske sidene ved forretningslivet datteren er en del av. Foto: Komplizen Film/Arthaus

Hvis ingen forstår vitsen, er det da noen vits i å fortelle den? Dette er ikke et dilemma som plager den uhøytidelige og lett forsofne musikklæreren Winfried (Peter Simonischek) nevneverdig. Tulling og pek er en integrert del av livet, enten det verdsettes, ikke registreres eller foraktes.

I en tidlig scene har han og klassen hans malt seg hvite i ansiktet. De ligner vandrende lik, der de opptrer på en avslutningsfest for en annen lærer. «Vi er dødslei oss for at du slutter», synger de i kor, og kameraet holdes noen sekunder på mottageren for sangen. Han sitter der, litt brydd, uten begreper om hverken humoren eller den åpenbare innsatsen som ligger bak.

Heldigvis kan ansiktsmaling gjenbrukes. På vei hjem drar Winfried innom ekskona, der venner og familie er samlet for å feire hans voksne datter Ines’ (Sandra Hüller) bursdag. Den suksessfulle konsulenten er en snartur hjemom på vei mellom Shanghai og Bucuresti.

Annonse