00:00 - 25. november 2016

På randen av en avgrunn

Musikken åpner drastiske dyp, men regien blir for tam i Operaens Così fan tutte.

Maskespill: Così fan tutte tilhører, i nesten parodisk grad, 1700-tallets antatt lettlivede, aristokratiske dekadanse. Foto: Christian Friedlander

Den Norske Opera & Balletts nye oppsetning av Mozarts Così fan tutte har muntre opptrinn, artige scenebilder og forførende musikk. Samtidig underspiller regien mørket i stykket. Kanskje stoler den ikke tilstrekkelig på det drønnet av tragedie som komedien er nødt til å romme for å skape virkelig intensitet?

Così fan tutte er i realiteten en av de svarteste operaene til Mozart. Han skrev den i Wien mot slutten av livet, i 1789–90, i en fase preget av tomhetsfølelse og tungsinn, om man skal tro på kildene. Librettoen ble levert av hans nære samarbeidspartner Lorenzo da Ponte, som også forfattet tekstene til Figaros bryllup og Don Giovanni noen få år før. Mozarts tre da Ponte-operaer inneholder noe av den mest fullendte musikken han skrev, hvilket vil si: noe av den mest fullendte musikken som noen gang er skrevet.

 

Annonse