Annonse

Annonse

00:00 - 18. november 2016

Dr. Youtube og Mr. Hyde

Musikken blomstrer på Youtube. Nå vil norske musikere også tjene penger der.

Kattejammer: – Hele greia med Youtube er et paradoks, sier Solveig Heilo i folkrockbandet Katzenjammer. De er blant de norske artistene, i det store segmentet under kommersielle popartister som Marcus & Martinus, som bruker Youtube aktivt. Nå jobber Heilo med sitt soloprosjekt i hjemmestudioet i Bærum.

Vi fikk høre at foredraget skulle være wow. At mange har hørt Claire Mas og fått en åpenbaring i hvordan være musiker på nettet – musiker på Youtube, et av verdens største medier, som få norske musikere lykkes med.

Mas er digital sjef i det britiske plateselskapet Communion, og den bergenske musikkfestivalen Vill Vill Vest inviterte henne til Norge i september. Men følelsen som åpenbarer seg når Mas foredrar på Litteraturhuset i Bergen, er deprimerende heller enn inspirerende.

Mas forteller først om Facebook og Twitter, og sier at «alle var besatt av å legge ut bilder for tre-fire år siden».

– Men ikke gjør det nå. Det er det verste du kan gjøre nå.

Et foto på Facebook når bare 3,7 prosent av følgerne, en statusoppdatering bare 5,8 prosent, ifølge Mas. Et innlegg på Twitter? Det lever bare i 18 minutter.

– Når brukerne får en audiovisuell opplevelse husker de det mye bedre.

Og her kan Youtube komme til sin rett, mener Mas. Videotjenesten er verdens nest største søkemotor etter eieren Google, med én milliard brukere i måneden. 28 prosent av verdens søk foretas på Youtube. Ifølge Ipsos er Youtube det sosiale mediet i Norge med flest brukere.

Snart blir Youtube Red – Googles konkurrent til tjenester som Spotify og Netflix – sannsynligvis tilgjengelig i Skandinavia.

Men har norske musikere virkelig noe å tjene på å bruke enda mer tid og ressurser på å tilpasse seg en tjeneste med en helt lukket økonomi, som bare betaler småpenger for innholdet musikerne leverer?

– Hvis ikke du har videoer som sees av 500 000 personer, så ikke tenk på penger. Youtube er et sted der man kan få fans. Og engasjere fansen. Der man får folk til å bry seg om deg, sier Mas til de kanskje 30 bransjefolkene og musikerne som lytter til henne i Bergen.

 

Bee Fart. For oss brukere er Youtube gull. Der finnes det meste, også raritetene som ikke ligger andre steder på nett. Mens selskaper som Spotify og Tidal nå kappes om å lage best spillelister, og ansetter tidligere musikere og musikkjournalister, har den 22 år gamle bartenderen Paul fra Østerrike fått 41 000 følgere på Youtube. Han kaller seg Captain Bee Fart (navnet er en hyllest til den amerikanske musikeren Captain Beefheart), og sier selv at han er en ukreativ fuck, som ikke engang klarer å holde rytmen når han klapper, men Bee Fart er et virkelig menneske, som helt uten kommersielle interesser laster opp musikk han mener andre bør høre. I en tid der de store strømmetjenestene minner mer og mer om glossy supermarkeder, er denne menneskelige faktoren tiltrekkende. Flere av Bee Farts følgere nærmest tilber musikksmaken hans.

En gang begynte en fyr på LSD å chatte med meg, og jeg endte opp med å guide ham musikalsk gjennom trippen.

Captain Bee Fart

– Av og til har jeg lange samtaler med «fans» – mange interessante og sprø folk skriver til meg på Facebook. En gang begynte en fyr på LSD å chatte med meg, og jeg endte opp med å guide ham musikalsk gjennom trippen hans i fire timer. Han skriver fortsatt til meg.

To av kontoene hans er blitt slettet av Youtube for brudd på opphavsretten. Selv spør han alltid musikerne om det er greit at han laster opp videoene, og kun én gang har han møtt protester:

– Frontfiguren i bandet kom med svært frekke kommentarer på videoen. Jeg lurte på om jeg skulle slette videoen, men han nektet og sa: «Det er en tapt kamp uansett». Jeg slettet den likevel.

I en e-post skriver østerrikeren at han drives av gleden ved å finne noe nytt, og at han bruker frikveldene sine på å røyke seg «veldig høy» mens han hører på så mye ny musikk som mulig.

Bee Fart laster stort sett opp seig, psykedelisk rock – gamle låter som nye, ukjente som klassiske.

Vet du hva Youtube synes om virksomhet som din?

– Jeg er for redd til å spørre.

Selv om videoene hans er blitt sett millioner av ganger, tjener han ingenting på hobbyen.

I et desperat økonomisk øyeblikk lagde han en konto på tjenesten Patreon, der brukere kan donere penger til prosjekter de liker, men da Morgenbladet intervjuet Bee Fart, hadde ingen av hans 41 000 følgere gitt ham en eneste øre.

– Jeg får tonnevis med e-poster fra reklameselskaper, men jeg vil for helvete ikke putte reklame foran kunst andre har skapt – hvor sykt ville ikke det vært.

 

Denne høsten føles virkelig som skjebne­timen. Sannhetens øyeblikk

Willy Martinsen

Klagebrev fra Norge. Youtube har i ulike sammenhenger argumentert for at opplastere som Bee Fart er de som bør utbetale royalties til artistene. Opphavsrettsorganisasjoner som norske Tono mener Youtube selv har ansvaret, og signerte i 2013 en avtale som gjør at norske artister får noen øre i utbetalinger fra Youtube – men dette utgjør så godt som ingenting. Ved nyttår løper deler av avtalen ut. Derfor signerte 140 norske artister i juni et klagebrev, der de krevde økte utbetalinger. 

Noen artister ignorerer Youtube, andre bruker kanalen aktivt og gir blaffen i pengeaspektet. Altså helt etter Claire Mas’ anbefalinger. Et av dem er folkrockbandet Katzenjammer.

– Hele greia med Youtube er et paradoks, sier Solveig Heilo, vokalist og multiinstrumentalist i Katzenjammer. 

– Hvis man er en artist som ikke blir masse eksponert i media – som oss, vi har ikke vært veldig mye i norsk media – så er egentlig Youtube den eneste måten å få eksponert seg på. Det gjelder også for nye artister der ute, sier Heilo.

Katzenjammer albumdebuterte i 2008 med Le Pop. De har gitt ut to andre studioplater, og gjennom massiv turnévirksomhet har de bygd seg opp et svært stort publikum verden over. De har også fylt Oslo Spektrum, men ganske riktig fått relativt lite pressedekning hjemme.

– Youtube gir en direkte eksponering som er helt usedvanlig bra, og jeg er glad for at den finnes, sier Heilo.

Katzenjammer legger ut alskens rariteter på sine Youtube-kontoer.

– Problemet er å finne ut hvordan man skal forvalte det riktig. Man kan ikke veie den eksponeringen i penger. Ingen andre kunstarter ville tillate å vise noe uten å få penger for det på den måten. Men for oss musikere er det plutselig andre regler. Det er provoserende når man tenker på det, men samtidig er jeg takknemlig for at det finnes en sånn kanal.

 

Youtube

  • Videotjeneste på nett etablert i 2005. Kjøpt av Google i 2006.
  • Omsatte for 9 milliarder dollar i 2015, ifølge Music Business Worldwide.
  • I juni klaget 140 norske artister, og over 1000 utenlandske artister, Youtube til EU-kommisjonen. De krevde å få bedre betalt. Tono vil ikke oppgi hvor mye de utbetaler til norske musikere fra Youtube.
  • Youtube har lansert betalingstjenesten Youtube Red i USA, Mexico, Australia og New Zealand. I USA koster Red 10 dollar i måneden. Med tjenesten vil Youtube konkurrere med andre video- og musikkstrømmetjenester.

Tall og penger. Ikke engang plateselskapene har forstått Youtube-økonomien, sier Claire Mas i foredraget i Bergen.

Youtube tjener stort sett penger på annonsører. Brukere som laster opp innhold, og velger å ta del i det Youtube kaller AdSense, kan få sin del av annonseinntektene hvis de åpner for reklame i videoene.

Mens noen tjener to kroner per 1000 visninger, kan andre tjene en hundrelapp.

– Dere vil ikke ha noen begreper om hvor mye penger dere kan tjene. Det er null gjennomsiktighet. Det er et stort problem med Youtube, sier Mas til tilhørerne.

Inntektene avhenger av mange faktorer, som hvor lang videoen er: Jo lengre, jo mer penger – i hvert fall av og til. Inntektene avhenger også av hvor videoen blir sett. Afrikanske og asiatiske seere tjener man nesten ingenting på, sier hun.

De som ønsker å tjene penger, samtykker til ikke å laste opp noe Youtube anser som usømmelig. Dette kan være nakenhet, vold, dopbruk, banning.

– Hvis du laster opp noe som er merkelig, kan du få enorme problemer, sier Mas.

– Dette må altså musikerne vurdere på egen hånd.

 

Database. Youtube har i flere år samlet lyd- og videofiler, som innholdseiere selv har sendt inn, i en egen database. Nå ligger det 25 millioner filer i databasen, og én milliard dollar betales ut via ordningen som heter Content ID, ifølge Mas.

Ordningen fungerer ved at innhold som lastes opp på Youtube kontrolleres mot databasen. Når for eksempel musikken i en opplastet video samsvarer med en låt i databasen, kan innholdseieren velge hva Youtube skal gjøre med videoen. Innholdseierne får makt til å fjerne musikken, blokkere hele videoen eller tjene penger på videoen ved bruk av annonser – og i enkelte tilfeller dele inntektene med opplasteren, står det på Youtubes hjemmesider.

Mye av musikken Bee Fart legger ut, finnes sannsynligvis ikke i databasen.

Foreløpig.

– Når Youtube Red lanseres verden over, vil det bli stort, sier Claire Mas.

– De vil bli en viktig partner.

 

«Handler om europeisk kultur». – Denne høsten føles virkelig som skjebnetimen. Sannhetens øyeblikk, sier Willy Martinsen, presseansvarlig i Tono, organisasjonen som forvalter opphavsretten for norske komponister.

EU jobber nå med et direktiv som skal modernisere opphavsrettslovene for å tilpasse seg digitale aktører som Youtube.

– Dette er en stor økonomi hvor rettighetshaverne taper. Opphavsretten har kommet løpende etter teknologien. EU har innsett at det må tas grep, slik at rettighetshaverne kan styrke sin stilling, men slik som forslaget er formulert, er det langt igjen til vi er i mål, som er å unngå at noen bruker materialet ditt uten å betale for det.

Opphavsrettspakken ble lagt frem i september, og EU-kommisjonen vil gjøre klar sin innstilling i løpet av året. Deretter venter godkjenning av EU-parlamentet. Mandag sendte Tono sitt høringssvar via Kulturdepartementet.

– Saken handler om europeisk kultur. Vi har påpekt svakheter og mangler i direktivforslaget, og vi jobber for at inntektene skal falle tilbake på europeiske skapere, som kan ta vare på den europeiske identiteten og kulturen, så vi ikke blir skadelidende grunnet teknologisk utvikling, sier Martinsen.

Det er ikke uavhengige opplastere som Captain Bee Fart som vil måtte betale. I stedet blir Youtube og tilsvarende plattformer forpliktet til å dele de enorme summene de i dag casher inn.

– Det som er fint, er at EU har tatt et lite skritt i riktig retning ved å uttale at store plattformtjenester som Youtube ikke skal kunne gjemme seg bak reglene om «safe harbour» i det gamle E-handelsdirektivet, som fastslo at disse tjenestetilbydere hadde fullstendig ansvarsfrihet når brukerne lastet opp musikk og annet innhold til deres servere. Utviklingen har skjedd raskt, og EU anerkjenner at vi trenger en bedre regulering for å dekke over de nye måtene å konsumere musikk på, som har kommet veldig brått og fort. Men det er fortsatt store uklarheter rundt mye av denne reguleringen, og vi vet ikke hvordan dette vil se ut når direktivet går igjennom hos parlamentet, sier Willy Martinsen i Tono.            

 

Prøvekaniner. En av Katzenjammers kontoer inneholder bandets tre album, pluss noen liveopptak. En annen konto viser diverse musikkvideoer, uoffisielle hjemmeopptak, samtaler, intervjuer, coverlåter og småfilmer fra turnélivet. I sin helhet gir filmene seeren en følelse av å befinne seg svært nært innpå bandet.

– Vi har tenkt som så at vi har vært prøvekaniner, i den store limbofasen som bransjen og musikerne har vært i fra 2000 og frem til nå, der alle snur og spør hverandre hva man skal gjøre. Vi har måttet tråkke opp stien, og jeg har innsett at man ikke kan stå på krava fra dag én, sier Heilo.

Hun legger til at bandet selvsagt bidrar i signaturkampanjer og andre typer koordinert arbeid fra musikernes side, der bedre avtaler med digitale giganter er målene. 

– Likevel, vi innser at vi er prøvekaniner. Det er dødsbra at det er blitt sånn, for alle har muligheten til å eksponere seg. Da kan artisten ta kontrollen over egen karriere i større grad. Vi ser at vi får mye igjen for å bygge en relasjon til publikum, og vi ønsker bare å la dem få komme så nært innpå som mulig. Det river ned gjerdet mellom scene og publikum, sier Heilo.

– Jeg skulle gjerne sett at det var annerledes. Hvorfor får man ikke betalt for åndsverk, når man får betalt for alt annet? Samtidig blir det feil å kreve penger for alt jeg gjør kunstnerisk. Det er et valg jeg har tatt også. Jeg gjør det ikke for pengene, det er ikke agendaen. Jeg hadde sikkert ikke gjort det så bra på BI, sier Heilo.

Annonse