12:16 - 11. oktober 2016

Svekket oppmerksomhet

Kanskje er det på tide å innse at årvåkenhet er oppskrytt, skriver Ina Blom.

Hverken her eller der: Alt ved Mårten Spångbergs forestilling Natten var arrangert med tanke på svekket oppmerksomhet, muligheten for å ikke være helt til stede. Foto: Anne Van Aerschot

Må man være våken når man ser et kunstverk? Hvor våken må man være? Er det i det hele tatt mulig å oppleve kunst i en halvbevisst tilstand?

Årvåkenhet er det offisielle idealet, frykten for å gå glipp av noe er konstant. Skal man yte et verk rettferdighet må man være fullt og helt til stede, ingen detalj må unnslippe. Dette kom klart til uttrykk da Morgenbladets anmelder skrev om Mårten Spångbergs åtte timer lange danseforestilling Natten, som ble vist på Black Box Teater i Oslo 3. og 4. juni. Det var søvndyssende, klaget hun.

Dårlig komponert, med andre ord. Men hva om dette var en forestilling der alt faktisk var lagt til rette for et halvsovende publikum? Og hva om forestillingen også kunne sees som et ­bidrag til de stadig mer kritiske debattene om søvnens politikk i en verden som er våken og «på nett» 24 timer i døgnet, og der kravet om full oppmerksomhet har både moralske og økonomiske dimensjoner?

Annonse