Annonse
00:00 - 28. oktober 2016

Nostalgi med skarpe kanter

DeLillos synger ut femtiåringenes blues.

Hva har du tenkt å gjøre nå: I 1989 sang DeLillos om å kjøpe en seilebåt og dra til Kina. Nå er det blitt for sent. Foto: Michaela Klouda
Annonse

DeLillos har aldri vært bedre. Eller, de har vært mer relevante. Men det er bare det samme som å si at de har vært yngre. Alle store band hadde en tid der de befant seg i midten av populærkulturen. For deLillos’ del var dette antagelig i 1989, da de ga ut dobbeltalbumet Hjernen er alene. Siden den gang har de hatt sine fans og er blitt eldre, mens samfunnet har endret seg, og vi har fått internett og mobiltelefoner.

Det er ikke lett å bli gammel i rocken, en sjanger som skal by på autentiske følelser – sånne følelser som bare unge folk har og eldre rockere etterligner. DeLillos løser dette ved å synge ut femtiåringens blues: Krisene som kommer når man er nærmere slutten enn begynnelsen, foreldre-barn-relasjoner, en samfunnsutvikling som ikke lenger går din vei. De har noe på hjertet på sitt nye album, og måten de sier det på, er skarp og genuin.

DeLillos har alltid vært melankolske, men Peiling på seiling er nærmere det såre enn det muntre. Og de er fortsatt drevet av en lengsel mot det Norge de vokste opp i – et samfunn som fremstilles varmere, sunnere, mindre egoistisk og mer variert enn dagens.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse