00:00 - 14. oktober 2016

Kjærlighet på et mistrøstig sted

Drømmer og virkelighet er tilsynelatende på kollisjonskurs i Andrea Arnolds viltre, våkne og usedvanlig vakre road movie American Honey.

Uhyggelig og tiltrekkende: Andrea Arnold bygger inn et stort spenn i mange av filmens scener. Sekvenesene fra en overfylt van er klaustrofobiske, men også fulle av fandenivoldsk utforskertrang. Foto: United International Pictures

Er det avstandene? Variasjonene? Eller er det kanskje monotonien ved USA som fascinerer tilreisende så sterkt? At du kan reise mil etter mil og ikke se annet enn de samme åkrene, de samme skiltene for de samme kjedene, de samme parkeringsplassene, kjøpesentrene, motellene og forstadsbebyggelsene. At et så stort land kan være tilsynelatende så ensartet, men like fullt romme så store spenninger, så stor desperasjon og så mye virtuositet.

USA har en kraft som både er lammende og inspirerende, nedslående og befriende. Og for å beskrive den, må man gjøre det slik landets innbyggere foretrekker: ved å bevege seg (vestover). Slik har i hvert fall et utall besøkende forfattere og filmskapere tenkt, fra Morten Strøksnes’ Rett vest til Wim Wenders’ film Paris, Texas, fra Paolo Sorrentinos road movie This Must Be the Place til Geert Maks bok USA – En reise.

Et problem for flere av disse prosjektene er at forfatterens og filmskaperens egne oppfatninger og tanker skjuler for landet de har kommet for å skildre. Ikke nødvendigvis fordi romantiseringer og fordommer står i veien for utforskningen, men fordi tiår med populærkulturelt konsum fra USA gjør at man gjerne tillater seg å bli forbauset over alle nyansene som nødvendigvis undergraver gjengse oppfatninger om landet.

Annonse