20:00 - 01. september 2016

En kunstner i strid

Å insistere på at det vakre skal være for alle, er politikk, sier tekstilkunstneren Elisabeth Haarr i denne samtalen med Lotte Konow Lund.

Unyttig og nødvendig: – Å være kunstner er, og skal være, helt unyttig, samtidig som det for meg er det aller viktigste man kan være. Og det bunner i hvor livsnødvendig fantasien er. Uten fantasien kommer ikke et samfunn en centimeter fremover, sier Elisabeth Haarr.

Elisabeth Haarr er for lite kjent. Det vil hun være enig i. Gjennom størstedelen av Haarrs kunstnerliv har det vært et skille mellom billedkunsten og tekstilkunsten, som ser ut til å ha blitt opphevet i løpet av de siste ti årene. Tekstilkunsten har gått fra å representere det kvinnelige, det hjemlige, det intime og det lille, til å bli et medium som betraktes på lik linje med installasjon, skulptur og maleri.

Haarr lager ofte store og ambisiøse arbeider, som oftest satt sammen av abstrakte former. Store, vaiende faner i silke som utfordrer skillet mellom tekstilen som bruksmateriale, kunst, estetisk uttrykk og politisk agitasjon.

Fra 9. september vil en stor, rød fane vaie i ­vinden som presses mellom bygningene i Barcode-rekken. Den vil være en del av utstillingen Strid i Kunsthall Oslo, som vil gi en større presentasjon av Harrs kunstnerskap.

Annonse