Annonse
00:00 - 16. september 2016

Does humor belong in samtidsmusikk?

Selv den beste musikken kan visstnok bli ødelagt om den er for morsom. Hører humor hjemme i den gravalvorlige samtidsmusikken? Vi lette etter svaret på Ultima.

Lys og liv: Noen mener latter besudler musikalske mesterverk, andre mener humor er kunstens store livgiver. Her fra Maja Ratkjes Ekkokammer 2.0 på Kulturkirken Jakob.
Annonse

Det var selvfølgelig Frank Zappa som stilte spørsmålet, da han i 1986 utga liveplaten Does Humor Belong in Music? Spørsmålet har alltid delt musikkelskere. Er det i det hele tatt lov til å være morsom i musikk? Eller blir musikken automatisk dårlig idet noen begynner å le? Legg til prefikset samtids i Zappas spørsmål, og du er i den mest alvorlige sjangeren av dem alle. Det er merkelig. Modernistisk billedkunst og litteratur, som kunsthistorisk er i slekt med samtidsmusikken, har ofte vært reinspikka humor. Tenk på James Joyces gale ordlek, dadaistenes tull og Salvador Dalís bart.

– Jeg er usikker på grunnen, sier Lars Petter Hagen, direktør i Ultimafestivalen. 

– Samtidsmusikken, spesielt etter krigen, fikk et veldig alvorlig bakteppe: Krigsoppgjøret, og diskusjonen om hvor man skulle gå musikalsk etter holocaust og andre grusomheter. I tillegg var en av de mest sentrale filosofene på den tiden musikkviter, nemlig Theodor Adorno. Han var ekstremt innflytelsesrik, og ikke akkurat kjent for klovnerier, sier Hagen.  

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse