Annonse
00:00 - 22. juli 2016

Lysfontener

Ghostbusters sparker både over og under beltestedet.

I ny drakt: Relanseringen med kvinnelige hovedpersoner har hisset opp mange mannlige Ghostbusters-fans, som påberoper seg ødelagte barnsdomsminner. Men 2016-varianten er bedre enn det ikke spesielt imponerende originalmaterialet fra 80-tallet. Foto: United International Pictures
Annonse

Kvinner kan og kvinner vil, og kvinner får det mer og mer til. Slik konkluderte Marit Åslein i sin absurde spalte «Myke minutter» i Lille Lørdag på NRK. Innslagene var poengterte kommentarer om kjønnsfremstilling, ofte med enkle grep som å behandle mannlige gjester slik kvinnelige intervjuobjekter oftere opplever, for eksempel med detaljert utspørring om privatliv.

Om den ikke er like slagferdig, kan den nye Ghostbusters-filmen like fullt leses som en harselas med Hollywoods kjønnsstereotypier ved å bruke samme taktikk som i «Myke minutter». Som en remake av den første Ghostbusters-filmen fra 1984, nå med fire kvinner i hovedrollene, har den mye saftig stoff å boltre seg med. De to første Ghostbusters-filmene fra 1980-tallet tegnet opp et typisk mannsdominert filmunivers der rollefigurene stort sett latterliggjør, trakasserer eller underminerer kvinner. Alltid med et glimt i øyet, men like fullt.

I 1984 siklet Bill Murrays elskelige karakter Dr. Venkman med åpen munn etter studiner, før han brente blikket fast på kunden Dana (Sigourney Weaver) og overøste henne med seksualiserte komplimenter, eller leflet med sjikanering av resepsjonisten. Da Dr. Venkman ble avvist av Dana, ble Weavers rollefigur straffet med å bli grundig befølt av spøkelsene, for så å bli til en sex maniac som kastet seg etter den samme Venkman. Grumsete farvann.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse