Annonse
10:24 - 08. juli 2016

Knarke, sove, dø

Flukten er et nyansert og følelsesladet portrett av et liv på utsiden av det svenske folkhemmet.

Campingsamfunnet: Når Minna (t.h.) faller utenfor «normalsamfunnet», ledes hun til et alternativ fellesskap – på en campingplass utenfor Stockholm. Foto: Mer Filmdistribusjon
Annonse

Det hviler for tiden et øvre middelklasse-slør over norske kinofilmer: de er mest opptatt av nokså privilegerte problemstillinger. Filmkulturen i vårt naboland er mer mangfoldig. Svenske regissører er en langt mindre ensartet gruppe hva gjelder faktorer som klasse, alder og kjønn enn de norske. Spillefilmdebutanten Peter Grönlund, som både har regi og manus på Flukten, har for eksempel bakgrunn som sosialarbeider.

Selv om det finnes noen vektige unntak, deriblant Margreth Olin, er fraværet av et sosialt og politisk engasjement i norsk film i dag bekymringsfullt. Hvorfor er det blitt slik? Film­arbeiderne, som de kalte seg, de som laget politisk engasjert film på (særlig) 1960- og 70-tallet, for eksempel Anja Breien og Vibeke Løkkeberg, har de siste tiårene slitt med å finne finansiering til prosjektene sine, og nærmest blitt førtidspensjonerte mot sin vilje.

 

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse