Annonse
00:00 - 22. juli 2016

Jon Refsdal Moe om sorgfellesskap

Sorgen kan bringe oss nærmere verden, også når den er selvopptatt, skriver Jon Refsdal Moe.

Annonse

Den siste uka har jeg ligget på en strand i Frankrike og lest bind tre og fire av På sporet av den tapte tid. Det må jo til. Marcel Proust beskriver her hvordan han som ungdom prøver, i den grad noe slikt er mulig, å erfare verden direkte gjennom å oppsøke steder og personer han bare kjenner fra litteraturen eller sladderspaltene. Som oftest går det galt. Hverken den berømte skuespillerinnen La Berma eller middelalderkirken i Balbec lever opp til de enorme dimensjoner han har tillagt dem.

Det han trodde var en høyreist katedral i havgapet, med hengende eføy og bølger skyllende mot muren, viser seg som en vanlig landsbykirke over gata fra biljardsalongen. Og hva angår skuespillerinnen, er han helt uttømt av begeistring når hun til slutt viser seg på scenen, etter at han har forvekslet henne med opptil flere andre skuespillere, og tillagt dem de samme sublime egenskaper – jansenistisk blekhet, solmyte – som han fra før har tillagt henne. Unge Marcel står svært skuffet tilbake – verden slik den møter ham er aldri så vakker som de forestillinger han har skapt om den.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.