Annonse
00:00 - 29. juli 2016

Forfølgelsesvanvidd

Årets kapittel i Jason Bourne-sagaen har lite følelser og prat, men desto mer elegant action.

Blodig alvor: Filmene om Jason Bourne tjener på Matt Damons stoiske og knappe spillestil. Foto: United International Pictures
Annonse

Født sånn eller blitt sånn? I den fjerde filmen med Matt Damon som den hukommelsestaplidende Jason Bourne er dette spørsmålet stadig opphav til hovedpersonens hvileløse jakt på informasjon om sin egen identitet. At han ikke egentlig heter Jason Bourne, ble avklart tidlig i filmserien. Men stadig står forholdet mellom leiemorder-skalkeskjulet og tilknytningen til den gåtefulle identiteten bak dette, sentralt.

Hungeren etter å få vite mer om seg selv blir etter hvert en noe mer sekundær geskjeft for den spesialtrente tidligere CIA-drapsmannen, som får et overordnet og mer meningsfylt mål i å avsløre og utlevere sin forhenværende arbeidsgivers grovt uetiske treningsprogram for hemmelige leiemordere.

Det er bare dette aspektet som gjør at filmenes narrativ forblir interessant i noen grad, da metningspunktet for hvor mye mer man kan engasjere seg i hva som kan spores opp om denne mannens vei til leiemorderyrket, er nådd – for flere filmer siden. Om det da ikke snart dukker opp noe virkelig spenstig om bakgrunnen hans, som at han er født i jentekropp eller ble oppdratt av ulver.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse