Annonse
00:00 - 01. juli 2016

Spor i snø og aske

I en tid da politisk opprør sto høyt i kurs, gikk mer lavmælte kunstnere under radaren. Nå hentes de frem fra skattkamrene – ikke uten kontroverser.

Annonse

At visuell poesi kan finnes overalt, er noe folk flest vet. Ta plastpose-scenen fra filmen American Beauty (1999), der en handlepose virvler i vinden blant tørre høstblader. Det er en scene som stadig gjenfortelles, trolig fordi de fleste har opplevd en lignende undring over hverdagslig, uventet skjønnhet. Hvorfor er det da så fremmed for mange at skrot og skitt kan være kunst?

Plastposescenen har mye til felles med grunntonen i utstillingen Stille revolt – Norsk konsept- og prosesskunst på 70- og 80-tallet, som vises på Museet for samtidskunst. Fra fjorårets Arte povera-utstilling kan vi kjenne igjen de enkle, rimelige materialene, samt en vektlegging av det flyktige og prosessorienterte. Årets utstilling er mer fokusert, og tar mål av seg til å rette opp en kunsthistorisk skjevhet. 1970-tallet var opprørets tid, i Norge dominert av den politiske kunsten, anført av kunstnerkollektiver som GRAS-gruppa i Oslo og Gruppe 66 i Bergen. Den mer lavmælte konseptkunsten ble oftere avvist, misforstått og ignorert, ifølge kurator Ingvild Krogvig, som nylig ertet på seg GRAS-miljøet under et seminar i Oslo.

 

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse