00:01 - 06. mai 2016

Utsyn uten innsikt

La rappens viktigste navlebeskuende dust holde deg med selskap i søvnløse nattetimer.

God på trøst: Lykken er et annet sted: Når Drake trøster, er han gjerne på sitt beste. Foto: Universal

Skal en le eller gråte når Drake, verdens største og viktigste rapartist, velger å åpne sitt fjerde soloalbum med å legge skylda for alle kjærlighetshavariene han har opplevd på jentene han har vært sammen med?

«You‘re supposed to put your pride aside and ride for me / Guess it wasn‘t time / And of course you went and chose a side that wasn‘t mine,» synger han over sørgmodige strykere. Selvsagt gjorde de det, alle som én! Damer, altså!

Når jeg velger å le, er det også fordi en slik vending er så drakesk som den kan bli. Før Drake sverget hiphopsjangeren til en nærmest førmoderne krigføringsetikk, og fant modeller for konfrontasjon i bokseringen, samurai- og mafiafilmer. Man utfordret sin motstander, og så sa man det styggeste man kunne om ham eller henne, stiligst mulig, inntil bare én vinner sto igjen. Lyrisk polemikk og maskulin potens gikk opp i en høyere enhet, og også kvinnene ble nedlagt, beseiret og redusert til trofeer. Progressivt var det ikke, men tvekampens regler var klare. Man visste hva man hadde å bale med.

Annonse