Kunstsommeren i Sverige

Sommerutstillingene presenterer ofte publikumsvennlige og institusjonelt legitimerte kunstnerskap, som Yayoi Kusama på Moderna Museet og Meret Oppenheim på Mjellby kunstmuseum i Halmstad. Malmö Konsthall viser en yngre skulptør, Damián Ortega, som har fått mye eksponering på biennaler og museer rundt om i verden. Kusama-toget kommer direkte fra Louisiana og Henie Onstad, mens Ortegas utstilling er produsert i samarbeid med Pirelli-sponsede HangarBicocca i Italia. Det er hans første separat­utstilling i Sverige.

Selvfølgelig finnes det institusjoner som også om sommeren tar for seg viktige, men mindre salgbare diskusjoner i utstillingene sine. Hasselblad Center i Göteborg tematiserer overvåking i Watched! som åpner i slutten av mai, mens Röda Sten i samme by tar tak i klimaforandringene og den menneskelige geologiske tidsalderen antropocen i Surfacing Earth, som åpner i begynnelsen av juni. På den motsatte kysten, på Kalmar Konstmuseum, vises Songlines for a New Atlas fra og med sankthans. Temaet er grenser og migrasjon.

Watched! er resultatet av et toårig forskningsprosjekt med nesten førti kunstnere, og får følge av en omfattende engelskspråklig katalog på det tyske forlaget Walther König. Songlines for a New Atlas er et mer beskjedent prosjekt av frilans­kuratoren Torun Ekstrand, med nyproduserte verk av fem kunstnere på et museum i den ofte kunst- og samtidsskeptiske provinsen. Surfacing Earth er på sin side en liten kunsthalls forsøk på å ta del i en tidsaktuell diskusjon ved hjelp av en utstilling og en omfattende programvirksomhet.

Når det gjelder separatutstillinger, vil jeg slå et slag for den særpregede kunstneren Sivert Lindblom, som vises på Vandalorum i smålandske Värnamo fra begynnelsen av juni – en kanskje siste sjanse for den snart 90-årige kunstneren til å spenne musklene i en utstilling med gamle og nye verk. Ikke langt derfra, i skulpturparken Wanås i nordre Skåne, vises to utendørsskulpturer og lydinstallasjoner av Nathalie Djurberg og Hans Berg, samt to installasjoner av den kolombianske kunstneren Rafael Gomezbarros. En konstellasjon av kunstnere som lover både «fantasmagori og skrekk», og åpner i midten av mai.

Den som befinner seg i traktene, anbefales en avstikker til Galleri Thomas Waldner i Simris på Österlen. Her vises ofte ung, svensk kunst, men mot slutten av sommeren lokker galleriet med nye malerier av en av Nordens mest betydningsfulle samtidsmalere – finnen Nina Roos.

I løpet av juni kan vi nevne Minia Biabianys utstilling på Signal i Malmø, som handler om hjemlandet Guadeloupes korte tid som svensk koloni fra 1813 til 1814, og Bouchra Khalili, som viser verk om migranter og papirløse arbeidere akkurat nå på Färgfabriken i Stockholm. Begge varer til og med sankthans. Et kritisk-geografisk perspektiv forsøker også Växjö Konsthall seg på, og satser på historisk konseptkunst fra øst: Jirí Kovanda, Andrej Monastirskij, Ewa Partum og Endre Tót danner utstillingen Att ge tomheten mening … som åpner i neste uke og varer til slutten av august.

Neste uke åpner også gruppeutstillingen Minnet av ett landskap på Galleri Riis i Stockholm. Tittelen er hentet fra Elisabet Hasselberg Olssons bildevev i Riksdagens plenumsal, og kuratoren Henrik Andersson legger vekt på galleriets plassering midt blant regjerings- og departementsbygg. Det blir en utstilling med blant andre den britiske land art-kunstneren Hamish Fulton, som tematiserer språklige og politiske grenselinjer. Verdt et besøk for den som befinner seg i Stockholm i juni.

Denne artikkelen er en del av Morgenbladet Kunstkritikk nr. 2, et redaksjonelt sammarbeid mellom Morgenbladet og nettidsskriftet Kunstkritikk.