Annonse
00:01 - 08. april 2016

Terapi for åpent kamera

– Noen grenser skal få lov til å stå, og noen skal utfordres, sier psykologen Peder Kjøs. I tv-serien «Jeg mot meg» dokumenteres en overdose på smertestillende.

Sårbar og synlig: Kan radikal blottstillelse, som i Jeg mot meg, bli en tabloid øvelse? Jo da, sier Peder Kjøs. «Og så kan det gjøres bra, på en måte som åpner opp og skaper ny forståelse og toleranse.»
Annonse

– Du er psykologen i NRKs nye dokumentarserie Jeg mot meg, hvor åtte ungdommer møtes i parterapi over tre måneder mens de tar opp livene sine i videodagbøker. Serien er et skritt langt inn i terapirommet, som vi aldri har sett på norsk tv før. Hva skal offentligheten med det?

– Terapi har vært en sånn bak døren-hemmelig aktivitet. Altfor mye. Det er jo innsyn i alt annet, så hvorfor skal det ikke være innsyn der? Terapi vises ofte på film og tv – In Treatment og Sopranos og sånt – men det at vi gir et dokumentarisk innblikk i terapirommet, har en verdi i seg selv. Jeg klarer ikke å komme opp med noen gode grunner til å ikke vise frem terapi som en menneskelig virksomhet, et menneskelig prosjekt og væreform. Eller… et yrke, da.

– Hva har samtalen med deltagerne vært – hva har dere forespeilet dem at de skal få ut av å vise frem sine dypeste…?

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse