00:01 - 22. april 2016

Min hjerne står i brann

Pyromanen er en kompetent, lavmælt og flammehemmende filmatisering av en brennbar historie.

Innsnevring: Seerne er prisgitt pyromanens historie og perspektiv gjennom hele filmen. Foto: Nordisk Film Distribusjon

Gaute Heivolls Før jeg brenner ned er en imponerende bok fordi den tydeliggjør romanformens enorme potensial: muligheten til å blande det fiktive og det virkelige, det personlige og det allmenne, evnen til å fortelle ved hjelp av svært ulike perspektiver fra høyst forskjellige tidsrom, og makten til å hoppe inn og ut av menneskers hoder og følelsesliv. Virkningen er både stillferdig og forbløffende.

Vi blir kjent med en bygd gjennom noen av menneskene som bor eller har bodd der. Det er en bok der følelser som frykt, sorg, omsorg og ikke minst raseri og ødeleggelsestrang renner ut av sidene. Ikke på en sensasjonell og overtydelig måte, men med rolige, presise beskrivelser. Slik blir også de små bihistoriene nesten vel så viktige som beretningen om pyromanen som hjemsøkte forfatterens hjemsted Finsland, våren og forsommeren 1978.

I manusforfatter Bjørn Olaf Johannessen og regissør Erik Skjoldbjærgs filmatisering, Pyromanen, har det vært nødvendig å renske opp og forenkle fortellerformen. Det er et selvsagt og klokt valg å fjerne bokens rammefortelling. I den fletter forfatteren inn sin egen oppvekst i historien om brannstiftingene som herjet i den sørlandske bygda. Parallellen er helt på nippet av å ikke fungere, og ville neppe tatt seg bra ut på film.

Annonse