Annonse
00:00 - 15. april 2016

Det skal så lite til

Halkawt Mustafas fandenivoldske pågangsmot og nidkjære holdning til detaljer, gjør den tidvis banale El clásico til en imponerende filmopplevelse.

Reise i det ukjente: El clásico er på sitt beste når den blander det lyriske, absurde og høyst realistiske. Foto: Euforia/Hene films
Annonse

At den norskkurdiske spillefilmen El clásico av regeltekniske årsaker ikke er kvalifisert til å motta norsk etterhåndsstøtte, burde få filmmyndighetene til å rødme.

I en tid der det snakkes bekymret om manglende mangfold i norsk film, og hvor det er pinlig enkelt å anklage våre hjemlige filmskapere for å være navlebeskuende på grensen til det likegyldige, dukker det her opp en person som burde være norske filmbyråkraters drøm: En ung irakisk flyktning, vokst opp delvis på mottak på Rjukan, nå bosatt i Asker, med åpenbare filmatiske talenter og en helt ubestridelig gjennomføringsevne.

Uansett, hvis Halkawt Mustafa er ute etter revansje, er El clásico intet dårlig våpen. Ja, filmen er til dels forsert i sine overtydelige og noe uelegante manusgrep, men bevares. Det er betydelig mer å beundre i dette sympatiske dramaet om to kortvokste brødre som bestemmer seg for å dra fra Irak til Madrid for å imponere yngstemanns mulige svigerfar.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse