00:00 - 29. april 2016

Anslag fra dypet

Bildet av pianisten som vismann kan virke svulstig. Men Grigory Sokolov har noe å si også.

Lett og raffinert: Grigory Sokolov. Foto: Mary Slepkova/DG

Pianisten er en slags urmusiker, slik klaveret er et slags urinstrument. Utover å ha sin egen identitet, kan klaveret erstatte, eller i det minste representere, ethvert annet instrument. Ja, det kan til og med antyde et helt orkester! Trekket av beskjeden anonymitet gir klaveret en utvidet gyldighet, og pianisten en særegen dybde. Det er derfor ikke tilfeldig når vi snakker om «store pianister», de er liksom den klassiske musikkens vismenn.

En slik storhet er i dag den russiske pianisten Grigory Sokolov (født 1950). Det hører med at plateselskapet gjør sitt for å polere bildet. Omslaget på hans siste plate – med sentrale verk av Schubert og Beethoven – viser en lettere lutrygget, dypt konsentrert mann på pianokrakken; som om livets smålige trivialiteter her så definitivt er et tilbakelagt stadium. Samtidig er ikke alt bare staffasje, for Sokolov har utvilsomt også særegne kvaliteter som pianist.

 

Annonse