00:00 - 11. mars 2016

Overalt, ingen steder

Musikken blir til og forsvinner mens folk sykler til jobben utenfor.

Maraton: Marino Formenti spilte tolv timer om dagen i seks dager. Foto: Mimsy Møller/Samfoto/NTB Scanpix

I diskusjoner om musikkens verkbegrep spør man gjerne hvor musikken egentlig befinner seg: på notearket, i komponistens hode, i musikernes fremføring eller i lytternes bevissthet? Her, der, overalt? Eventuelt kan man sitte under et flygel øverst på Grünerløkka i Oslo og glane ut av vinduet. På gaten utenfor går folk forbi, i sin egen verden, ofte med musikken på øret. Og man tenker nesten det samme: Musikken er her, der – eller ingen steder?

Nowhere, en installasjon av og med den italienske pianisten Marino Formenti, antyder kanskje noe slikt. Den var interessant nok initiert av Oslo Internasjonale Teaterfestival og strakte seg over seks dager i forrige uke, i det lille galleriet Is It So Collective. Rommet ligger på gateplan, med store vinduer ut mot fortauet. Inne var det lagt ut nøytrale madrasser, og bak et elegant Bösendorfer-flygel i det innerste hjørnet satt Formenti og spilte, tidvis med stor innlevelse – Bach, Scarlatti, Brian Eno, Velvet Underground, Morton Feldman med mer. Fra klokken 10 til 22 kunne folk komme og gå som de ønsket, og det hele ble live-strømmet på Black Box teaters hjemmeside.

 

Annonse