Annonse
00:00 - 12. februar 2016

Ulrik Eriksen: Skam

Nettserien Skam vitner om en generasjon som kan komme til å endevende norsk film, skriver Ulrik Eriksen.

Naturlig: I dag er ungdom ferdig utdannet skuespillere. Foto: NRK
Annonse

Med håndholdt kamera og usjenert råhet revolusjonerte en 29-årig debutant egenhendig den skandinaviske ungdomsfilmen i 1998. Etter Lukas Moodyssons Fucking Åmål er dokumentarisk troverdighet blitt det definerende kravet for sjangeren. Ikke dermed sagt at idealet har vært enkelt oppnåelig. For mens problemet før 1998 gjerne var at dialoger ble pinlig teatrale og åpenbart skrevne (tenk Døden på Oslo S, 1990), ble utfordringen etter Fucking Åmål å hanskes med virkelighetsnær – men ikke alltid så filmatisk – mumling, stotring og forknytt keitethet (tenk Tommys inferno, 2005).

I dag er tenåringsskuespillere fiks ferdig utdannet lenge før audition. Da jeg etter nyttår endelig fikk fingeren ut og begynte å se den forfriskende livaktige ungdomsserien Skam på NRKs nettsider, slo det meg at det var noe kjent med skuespillerne. Den besnærende selvsikkerheten, den tekniske finessen, og troverdigheten de utstrålte, vitnet om at de i flere år hadde stått foran kamera eller på en scene.

Trolig har de nettopp det. Riktignok er ikke resultatet blitt lagt ut på en nasjonal webplattform tidligere. Tenåringene i Skam er en del av en generasjon som har danset, sunget og opptrådt siden de gikk i barnehagen. Et drillet produkt av tv-spillet Singstar, ubegrenset kameratilgjengelighet, uuttømmelig nasjonal rikdom, og endeløst understøttende foreldre. Trolig vil ikke norsk film bli helt det samme.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse