Annonse

Annonse

00:00 - 26. februar 2016

Ti linjer og en diskobeat

Hvor ble det av tekstene på plateomslagene? I tråd med vinylrenessansen deler Morgenbladet for første gang ut prisen Den gylne L – årets beste liner notes.

Ord og atter ord: Omslagstekster kan være lange, korte, kryptiske, saklige, reklameaktige eller kunstneriske. Samleplater fra spesifikke geografiske områder inneholder ofte utfyllende, kulturanalytiske liner notes, som på Orchestre Poly Rhytmo de Cotonou fra Benin, øverst til venstre. Videre med klokka: Laura Nyros Eli and the Thirteenth Confession, Miles Davis In a Silent Way, Funkadelics Freak of the Week, Frank Zappas Freak Out. Foto: Christina Ulriksen

Da jazzkomponisten Charles Mingus skulle forklare hva perfekt rytme var, beskrev han lyden av en lekkende vask. Dråper som krasjet ned i kremskitne kaffekopper. En overfylt vask – rusten, råtten, fettete og fæl – og en vaktmester som aldri kom for å fikse den, slik at rytmen fortsetter å gå. Jevnt, og perfekt synkopert.

Rytmeskildringen er nedskrevet på Mingus’ album The Black Saint and the Sinner Lady (1963), som en del av platens liner notes: Tekster på omslaget som skal presentere, promotere, videreutvikle eller tolke musikken.

Mingus runder av sine liner notes med å overlate selve analysen av musikken til psykologen sin, dr. Edmund Pollock.

Annonse