Annonse
00:00 - 26. februar 2016

Ti linjer og en diskobeat

Hvor ble det av tekstene på plateomslagene? I tråd med vinylrenessansen deler Morgenbladet for første gang ut prisen Den gylne L – årets beste liner notes.

Ord og atter ord: Omslagstekster kan være lange, korte, kryptiske, saklige, reklameaktige eller kunstneriske. Samleplater fra spesifikke geografiske områder inneholder ofte utfyllende, kulturanalytiske liner notes, som på Orchestre Poly Rhytmo de Cotonou fra Benin, øverst til venstre. Videre med klokka: Laura Nyros Eli and the Thirteenth Confession, Miles Davis In a Silent Way, Funkadelics Freak of the Week, Frank Zappas Freak Out. Foto: Christina Ulriksen
Annonse

Da jazzkomponisten Charles Mingus skulle forklare hva perfekt rytme var, beskrev han lyden av en lekkende vask. Dråper som krasjet ned i kremskitne kaffekopper. En overfylt vask – rusten, råtten, fettete og fæl – og en vaktmester som aldri kom for å fikse den, slik at rytmen fortsetter å gå. Jevnt, og perfekt synkopert.

Rytmeskildringen er nedskrevet på Mingus’ album The Black Saint and the Sinner Lady (1963), som en del av platens liner notes: Tekster på omslaget som skal presentere, promotere, videreutvikle eller tolke musikken.

Mingus runder av sine liner notes med å overlate selve analysen av musikken til psykologen sin, dr. Edmund Pollock.

Vi kan ikke love ketsjup til alle,
men vi lover å servere deg viktige saker hver dag.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvererklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Kultur