Annonse
00:00 - 19. februar 2016

Retrett til gutterommet

Garasje-gullgutt lukker døren og ber mutter’n pelle seg vekk.

Trygg grunn: Ty Segall går tilbake til kjent og kjært territorium. Foto: Denee Petracek
Annonse

Trenger verden mer garasjerock? Sjangeren fødtes da Beatles og andre british invasion-band inspirerte unge amatører i USA til å søke pop-drømmen på midten av 1960-tallet. Allerede i 1972 fremsto naiviteten og råskapen i denne musikken som et alternativ til den seriøse og pretensiøse rocken hos Woodstock-generasjonen, og de beste låtene fikk nytt hjem på samleplaten Nuggets en milepæl i sjangerens utvikling.

Siden har garasjerocken vært et parallelt spor i musikkhistorien. Helt grunnleggende er musikken, i forhold til sin samtids pop-rock, lav på alvor og føleri, høy på stil og nostalgi, og uprofesjonell.

Du finner den i Ramones’ barnefrisyrer på syttitallet, i retro-referansene til nyveiv-bandet B-52’s eller The Cramps på åttitallet. Garasjerock var også en del av Seattle-bølgen, med bandet Mudhoney, som Kurt Cobain var roadie for og trakk frem som viktigste inspirasjonskilde.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Man fryser på ryggen av Ratkjes metalliske lydeffekter.