00:00 - 26. februar 2016

Mangler filmkritikerne faglige kyndighet?

Kan filmkritikere kreve av andre noe vi ikke engang evner selv, spør Ulrik Eriksen.

Nei, takk: En filmkritiker takket nei til å se Louder Than Bombs igjen før den norske premieren. Begrunnelsen var at det ikke er riktig av en anmelder å se en film mer enn én gang. Foto: Jacob Ihre/Motlys AS

I studiedagene jobbet jeg som kulturansvarlig i studentavisen Universitas. Jobben var lukrativ, mye fordi den innebar jevn strøm av gratis bøker og cd-er. En del forsvant inn i egne hyller. Noe ble også anmeldt. Valget av kritiker foregikk etter et håndsopprekningsprinsipp der vedkommende som først veivet med håndleddet på redaksjonsmøtet fikk oppdraget. Slik ble oppgavene tilfredsstillende jevnt fordelt, og mange fikk forsøkt seg. Som alle nyttige studentaviser tok vi det redaksjonelle opplæringsoppdraget mer seriøst enn det offentlige ordskiftet.

Drives filmkritikken i norske kulturredaksjoner etter samme prinsipp? Og i så fall: Lider offentligheten under norske filmkritikeres manglende faglige kyndighet og nysgjerrige myndighet?

Annonse