Annonse
00:00 - 29. januar 2016

Kom og syng i kor

Jessica Sligter utvider stemmeretten.

Nordkystlyd: Jessica Sligters nye plate er hovedsakelig spilt inn i Seattle. Foto: Jenny Berger Myhre
Annonse

Fakta

Jessica Sligter

A Sense of Growth

Hubro 2016

Du vet det der omkvedet korsangere gjerne henger seg opp på, når de (uoppfordret) forteller om stevner og ukentlige øvelser. Det er noe panisk livsbejaende over de konstante vervekampanjene, som nesten får deg til å lengte til neste gang det kommer gudsord-forkynnere på døren.

Det sosiale aspektet, fellesskapet, brukes for alt det er verdt når nye koster behøves i andretenor-rekken. Jeg lar meg ikke lokke, men forstår jo potensialet i aktiviteten. I voksen alder har det blitt mer naturlig å synge med på plater og konserter. Det siste er jo egentlig ikke lov i Norge, men ta det med ro: Jeg hever knapt stemmen høyt nok til å høre det selv, men det løfter opplevelsen et hakk.

Sjelden har trangen til å synge meldt seg med tilsvarende kraft som under lyttingen på nederlandsk-fødte Jessica Sligters ­andre album under eget navn.

 

Sang i sentrum. A Sense of Growth er årets første utgivelse på den lille, norske kvalitets­garantisten Hubro. Komponisten, musikeren og sangeren Sligter, som har bodd i Norge i mange år, fordeler trettitre og et halvt minutt med musikk på syv stemningsmettede sanger. Og det er nettopp sangen det er grunn til å feste seg ekstra ved.

Et detaljert, luftig og utfordrende lydbilde som holder ­øregangene vidåpne.

Sligters stemme innehar nemlig sjeldne kvaliteter, enten hun gestalter eksaltert gateselger («The Dream Dealer»), deklamerende skuespiller («The Smoking Tree») eller dommedagsprofet («Mercilessly Clear»). På sistnevnte settes tonen av dystopiske synther og det dramatiske bratsjspillet til Eyving Kang. Kanadisk-amerikanske Kang har gitt ut sjangersprengende soloplater i tyve år, spilt med storheter som Laurie Anderson og Beck, og vært sidemann på uttallige Bill Frisell-prosjekter. Spillet og strykearrangementene hans setter sterkt og flott preg på albumet.

På «Mercilessly Clear» rommer Sligters stemme all verdens weltschmertz (låten er inspirert av Harry Martinsons sorgtunge sci-fi-diktsyklus Aniara – en revy om människan i tid och rum). Det nesten uutholdelig mettede uttrykket gir assosiasjoner til Diamanda Galas, men også hennes iransk-svenske stemnings-slekning Mariam Wallentin, også kjent som Mariam the Believer, vokalist i Wildbirds & Peacedrums og Fire! Orchestra.

 

Stemmespill. Andre steder settes en mer dempet og sparsom tone. «Wherever You Go» er en stakkato soulballade som famler seg vakkert frem til et triumferende midtparti, understreket av Kangs stormende bratsj og vakker harmonisang. Tittellåtens strenge åpningsriff kontrasteres av glissando-befengte, kor-kledte partier. Flere av korstemmene innehas av Jenny Hval, som brukte lignende teknikker med stort hell på sin egen plate Apocalypse, Girl i fjor. Jeg finner en plass i koret og trekker pusten.

A Sense of Growth er i hovedsakelig spilt inn i Seattle, med produsent Randall Dunn, som utgjør kjernen i Sligters band her, sammen med Kang, keyboardist Timm Mason og trommeslager Dave Abramson. Sammen skaper de et detaljert, luftig og utfordrende lydbilde som holder øregangene vidåpne. Men det er hele tiden vokalen som leder an og fører låtene fremover. Stemmene snor seg inn i og står i kontrast til hverandre.

For egen del er det kul umulig å oppnå identifikasjon med den sosialdemokratiske kor-bevegelsen som har hjemsøkt vårt land, men hadde jeg trukket min pust ved hveteåkrene i det protestantiske amerikanske Midtvesten (et ikke usansynlig scenario om jeg hadde vært født hundre år før), ville nok deltagelse på sacred harp singing-seanser, fortapt i firstemt samsang med et dusin sambygdinger rundt et bord, fristet mer. Den erkjennelsen kan jeg takke Jessica Sligter for.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse