09:32 - 22. januar 2016

Gi meg de brennende lunger

Ildens musikk trenger mye luft for å holde temperaturen oppe.

Ild, jord og luft: FIRE! utforsker en tredje vei for frijazzen, med den rå, psykedeliske rocken som reisefølge. Foto: Johan Bergmark

Fire Music, ildens musikk, var betegnelsen på svart frigjøringsjazz på slutten av 1960-tallet. Et uttrykk ladet med betydning – med overtoner av sosial uro, voldelig opprør, brennende lidenskap og fornyelsens rensende flamme – først tatt i bruk av saksofonist Archie Shepp som tittel på et album på selskapet Impulse! i 1965, samme år som John Coltrane ga ut Ascension.

Det var nå «frijazzen» for alvor fant den formen folk flest forbinder den med i dag: en tilsynelatende tilfeldig kakofoni, et dragsug av ustrukturert lyd, en overflod av overlappende instrumentalstemmer som slåss om oppmerksomheten og i sitt volum-kappløp driver hverandre ut i det ekstreme.

Denne typen frijazz skiller seg fra en kjøligere og mer tilbakeholden retning som har vunnet terreng de siste tyve årene, og som vi kan kalle «fri improvisasjon». Beskrivelsen er dekkende for musikk som ofte er mer intellektuell eller tenkt, mange ganger sågar nærmest uhørlig, og som nærmer seg en form for lydkunst i sin vektlegging av selve lydens klang og kvalitet.

Annonse